Caravan – In The Land Of Grey And Pink (Deram LP, 1971)

1) Golf Girl; 2) Winter Wine; 3) Love To Love You (And Tonight Pigs Will Fly); 4) In The Land Of Grey And Pink; 5) Nine Feet Underground

Caravan var på ingen måte et glamorøst band. Hverken i musikk, utseende eller rykte var de nærheten av det som i mangel av et bedre begrep kan kalles x-faktor. De var langt unna det drama som band som eksempelvis Genesis, Van Der Graaf Generator og King Crimson kunne skape med musikken sin. De hadde heller ingen distinkt frontmann. Her var ingen Anderson eller Gabriel og finne. Det var også god avstand til den mer avantgardistiske enden av Canterbury-artistene, representert ved for eksempel Robert Wyatt (solo og i Soft Machine), Egg og andre. Caravans musikk  hadde likevel store kvaliteter, med sin lett gjenkjennelige blanding av sekstitallspop, britisk folk, lette jazzaspirasjoner og lange, progressive løp, dyppet i sentimentalitet og nostalgi. Det bandet de hadde mest til felles med var Camel, som var nært musikalsk beslektet med Caravan.

Musikalske kvaliteter til tross, mangelen på det ekstraordinære var nok en vesentlig årsak til at Caravan aldri fikk et skikkelig kommersielt gjennombrudd. Det var direkte ufortjent at de ikke oppnådde bedre salg, for med tredje albumet leverte de nok et godt album, ja faktisk var In The Land Of Pink And Grey deres beste utgivelse så langt og kanskje katalogens beste totalt sett.

In The Land Of Grey And Pink ble spilt inn i London mellom september 1970 og januar 1971. David Hitchcock produserte. Det var et lykkelig valg, og ble starten på en lengre samarbeid. Hitchcock produserte de syv neste albumene til Caravan. Han produserte også blant andre Camel, Curved Air, Genesis (Foxtrot), Mellow Candle og Pink Fairies. Ingen dårlig liste!

Caravans tredje langspiller bestod av to distinkte deler, der side en hadde fire spor og side to var dekket av den snaut 23 minutter lange Nine Feet Underground. Selv om låtene var kreditert alle medlemmene, var det i realiteten Richard Sinclair som stod bak det meste. I motsetning til tidligere var bidragene til Pye Hastings mindre denne gangen. Han bidro kun med èn komposisjon.

De fire sangene på side en viste frem Caravans miks av pop, prog og folk. Side to bestod av en tidstypisk progressiv utlegning. Albumet startet med Sinclairs historie om han og kjæresten, i den smukke poplåten Golf Girl, hvor en fengende melodi ble pyntet med mellotron, fløyte og trombone, i tillegg til den tradisjonelle besetningen med bass, gitar og trommer. De fine arrangementene løftet gruppas ukompliserte popsanger over i et lett progressivt format, som var umiddelbart nynnbare og samtidig inviterte til gjentatt lytting.

Winter Wine var det lengste sporet på side en. Det begynte i britisk folk-tradisjon, før den ble løftet over i Caravansk prog, med Dave Sinclairs orgel som dominerende instrument. Den var en vakker forsmak på side tos utskeielser. Love To Love You var Hastings eneste bidrag, og dessverre det eneste sporet som ikke holdt særlig nivå. Love To Love You var rett frem beatpop, hverken mer eller mindre. Her var det heller ikke all verdens arrangementsmessig krydder, med unntak av en fløytesolo avslutningsvis. Det herlige tittelsporet reddet plata inn igjen. Et lystig liten eventyrfortelling med Caravans britiske sødme i full blomst. Den kunne gjerne vært dobbel så lang som sine beskjedne fire minutter.

Den sidelange Nine Feet Underground bestod av mange deler. Hele åtte fragmenter ble sydd sammen til en låt. Resultatet var bemerkelsesverdig enhetlig, på tross av at produsent Hitchcock, med hjelp av en tekniker, spleiset sammen fem forskjellige innspillinger til ett hele. David Sinclair var den dominerende musikeren med sine tilnærmet endeløse soloer på fuzzorgel og elektrisk piano. Det var en fryd å lytte til Sinclairs spill. Det siste man tenkte på var å befinne seg ni fot under bakken, her var det landlige, britiske blomsterenger som dominerte om man lukket øynene. Nine Feet Underground var klassisk britisk progrock så god som noen, med sin forankring i gruppas blandingen av rock, folk og jazz.

Rating: 8,5/10