Ozzy Osbourne – Black Rain (cd, 2007)

1) Not Going Away; 2) I Don’t Wanna Stop; 3) Black Rain; 4) Lay Your World on Me; 5) The Almighty Dollar; 6) 11 Silver; 7) Civilize the Univers; 8) Here for You; 9) Countdown’s Begun; 10) Trap Door

Ingenting negativt bet på Osbournes popularitet i USA. Han sopet inn store beløp på Ozzfest, hvor han ofte headlinet selv, eller som et minimum var med i en eller annen form. Konseptet varierte fra rene turneer til en-dags show, men var uansett format en suksess. Den absurde realityserien The Osbournes ble den mest sette tv-serien noensinne på MTV, der den ble sendt mellom 2002 og 2005. Gjennom 52 episoder og fire sesonger ble man kjent med familien Osbourne. Alle eventuelle rester av The Prince Of Darkness ble grundig vasket vekk i løpet av serien, hvor Ozzy selv fremstod som en blanding av halvtussete gamling og uskyldig kosebamse.

Det var lenge siden han hadde brydd seg mye om å spille in ny musikk. Det ble gjort mest av hensyn til omgivelsene fikk man inntrykk av, men da han var klar med et nytt album våren 2007 sa mannen at han var inspirert og hadde mer å gi. Black Rain var hans første plate med nytt materiale på seks år. Comebacket ble tatt godt i mot blant platekjøperne, som sendte platen til 3. plass i USA, 8. plass i UK og til gode plasseringer over store deler av verden forøvrig.

Black Rain ble spilt inn i løpet av 2006, i The Music Machine i Beverly Hills. Han beveget seg med andre ord ikke langt hjemmefra. Gitaristen var av det velkjente slaget. Zakk Wylde hadde vært med på alle platene til Ozzy siden 1988, med unntak av Under Cover. Trommeslager Mike Bordin hadde ikke vært med like lenge, men hadde spilt med Ozzy over flere år og var med denne gangen også. Bassist Rob Blasko Nicholson var ny på laget. Han ble født i 1969, samme året som Ozzy debuterte på plate, men hadde rukket å spille på flere av Rob Zombies soloalbum. Han skulle følge Ozzy i de kommende årene.

Ny var også produsent Kevin Chrucko. Han hadde vært tekniker på Under Cover, men Black Rain var første gang han produserte Ozzy, sammen med mannen selv.  Chrucko hadde jobbet med navn som The Corrs, Celine Dion og Shania Twain. Det var ikke navn som fikk det til å nappe i hardrockfoten. Han klarte da heller ikke å gi Ozzy den innpakningen han trengte. Hvorfor kunne ikke noen plassert Ozzy foran et ungt, støvete stoner band, med analoge rør og seige riff?

Black Rain låt futuristisk kald, til tider tilnærmet plastikk; en stiv velling av gnurete bråk, der Ozzy hadde trengt varm, analog lyd. Resultatet ble mer av den håpløse «moderne» metallen, som mange av gårsdagens metalhelter prøve seg på utover i det nye årtusenet, med omtrent like lite hell som Ozzy på Black Rain. Til forskjell fra mange av de andre solgte om ikke annet Osbourne fortsatt plater.

Låtene på Black Rain var skrevet av Ozzy sammen med Wylde og Chrucko, og var med skam å melde ikke all verden å skrive hjem om. Det ble småslemt å kalle det en samling av ikke-låter, men det var fristende. Tekstene var heller ikke all verden, med sine dystopiske klisjeer. Det var i det hele tatt lite å bry seg om på Black Rain. Best av rockelåtene var singlene Not Going Away og I Don`t Wanna Stop, selv om heller ikke disse hevet seg vesentlig over snittet. De to obligatoriske balladene var heller ikke store øyeblikk av musikalsk genialitet, men de brakte om ikke annet litt luft til begivenhetene. Slik ble Here For You og Lay Your World On Me høydepunkter på nok et skuffende album fra den gamle helten.

Rating: 5/10