National Health – Missing Pieces (Voiceprint cd, 1996)

1) Bourée; 2) Paracelsus (Inc. Bourée Reprise); 3) Clocks and Clouds; 4) Agrippa; 5) The Lethargy Shuffle and the Mind-Your-Backs Tango; 6) Zabaglione; 7) Lethargy Shuffle, Part2; 8) Croquette for Electronic Beating Group; 9) Phlâkatön; 10) The Towplane and the Glider; 11) Starlight on Seaweed; 12) Walking the Dog (Extract)

“…missing pieces. All played live in front of the bearded and great-coated audiences of the day (and that was just the women)”. Sitat Dave Stewart.

Missing Pieces inneholdt en samling uutgitte opptak, for det aller meste bestående av materiale som ikke fikk plass på National Healths to ordinære album (da ikke medregnet D.S. AI Coda, hyllesten til Alan Gowan). Platen var en interessant utgivelse historisk sett, men hadde også musikalske kvaliteter som gjorde den til dobbel lykke for de som er opptatt av Canterbury-scenen. Og det bør de fleste være. Scenen var en av viktigste i rocken fra slutten av sekstitallet og gjennom så godt som hele syttitallet.

Særlig interessant var det at Missing Pieces inneholdt, med tre unntak, opptak fra perioden da Mont Campbell (tidligere medlem av Egg sammen med Dave Stewart) og Bill Bruford var med i National Health. Steve Hillage dukket også opp på noen av låtene.

Både Campbell og Bruford var som kjent ute av gruppen før det første studioalbumet ble utgitt. Missing Pieces viste hvor sentral Campbell var i gruppens tidlige fase. Han var komponist på seks av de 12 låtene. I stil lå musikken et sted mellom Egg, Hatfield And The North og National Healths andre album. Det betød kompleks, progressiv rock med tung jazzhelning. Uttrykket var en smule mer bastant enn da Gowen dominerte låtskrivingen. Han var den som dro musikken mest i retning av jazz fusion, som for eksempel på sine bidrag på gruppens debutalbum, og ikke minst i hans eget band Gilgamesh. Han hadde kun èn låt med på Missing Pieces.

De eldste opptakene var demoer fra høsten 1975. Videre var det gitt plass til innspillinger for radio, fra mellom februar og september 1976. Disse til sammen ni opptakene var beholdningen. De resterende fire bestod av et kort tulleopptak av Walking The Dog, et konsertopptak på 20 sekunder av Phlâkatön, fra 1979 (fra Of Queues And Cures) og en låt fra 1995 med Dave Stewart og Barbara Gaskin, som av en merkelig grunn var tatt med. De to holdt seg riktignok i tilnærmet samme stil som National Health hadde operert i da The Northettes bidro med vokal, men låten var et forstyrrende element ved å stamme fra en annen tid.

De eldste og viktige opptakene hadde overraskende god lyd, og bar mindre preg av å være demo- og radioinnspilinger enn det var grunn til å frykte. Hele besetningen, som tidvis talte opp mot åtte medlemmer, kom greit frem i lydbildet. Det var riktignok litt å gå på i forhold til fullblods studioinnspillinger, men det var ikke vanskelig å få utbytte av musikken. Vel så viktig som lyden var at komposisjonene holdt godt nivå. Musikerne var åpenbart i flytsonen i disse årene, og produserte mer materiale enn hva det var plass til på de (altfor) få studioplatene. Så bar resultatet naturlig nok litt preg av å ikke være et planlagt album, med innspillinger hentet fra forskjellige kilder og tidspunkt. Dessuten var lyden, som nevnt, kun grei og ikke optimal.

National Health hadde mye god musikk å by på, og det var synd det ikke ble laget et ordinært album av (særlig) Mont Campbells komposisjoner tilbake i 1976. Dèt må en lite interessert platebransje ta skylden for.

Dave Stewarts humoristiske og fyldige, opplysende tekst i omslagsheftet var en stor bonus til det musikalske innholdet.

Rating: 7/10