Dødheimsgard – Kronet til Konge (Malicious Records cd, 1995)

1) Intro; 2) Å Slakte Gud; 3) En Krig å Seire; 4) Jesu Blod; 5) Midnattskogens sorte kjerne; 6) Kuldeblest Over Evig Isøde; 7) Kronet til konge; 8) Mournful, Yet and Forever; 9) Når Vi Har Dolket Guds Hjerte; 10) Starcave, Depths and Chained; 11) When Heavens End; 12) Outro 

I 2023 ga Dødheimsgard, aka DHG, ut sitt sjette album. Black Medium Current ble veldig godt mottatt og ble jevnt over omtalt som et av årets beste album innen metal. Platen var et triumferende comeback etter åtte års stillhet. Ved lytting til det mesterverket var det knapt til å tro at det var det samme bandet som debuterte med ilter og sjangertro black metal tilbake i 1995. Mange band og musikere fra den norskdominerte andre generasjonen av black metal på begynnelsen av nittitallet hadde tatt lange steg bort fra den opprinnelige oppskriften, men få, om noen, hadde gjort det i samme omfang og med samme vellykkede resultat som DHG. De eneste som duger som sammenligningsgrunnlag er Ulver og Arcturus.

Dødheimsgard ble etablert i 1994 og besto opprinnelig av Yusaf Parvez, bedre kjent som Vicotnik (trommer, kor), Gylve Fenris Nagell, alias Fenriz (bass, synthesizer, kor), og Bjørn Dencker Gjerde, alias Aldrahn (sang, gitar). Vicotnik var også medlem av Ved Buens Ende, som ga ut sitt eneste, glimrende album i 1995. Fenriz trenger naturligvis ingen nærmere introduksjon. Han sto allerede bak flere av black metal-sjangerens største klassikere med Darkthrone og var godt i gang med sideprosjekter som Isengard og Neptune Towers. Aldrahn var et mer ubeskrevet blad, men var også medlem av Zyklon-B, som platedebuterte samme år. 

Trioen spilte inn en demo i 1994 og fikk så kontrakt med det tyske plateselskapet Malicious Records, som ga ut debutalbumet Kronet til konge i 1995. Malicious ble etablert i 1993 og sto også bak utgivelsen av Zyklon-Bs debut-EP Blood Must Be Shed. Selskapet hadde også flere utgivelser med Mortiis på samvittigheten.

Kronet til konge var et barn av sin tid. Den tynne produksjonen, den minimalistiske, men ville trommingen, de gnurende gitarene og Aldrahns skrikende vokal tilhørte like mye perioden 1993–1994 som utgivelsesåret 1995, da flere av de opprinnelige black metal-bandene hadde begynt å utvide horisonten. Dødheimsgard hadde likevel sin egen vri og fremsto aldri som kopister. Å bruke verdens grimmeste black metal-trommis, Fenriz, som bassist var kanskje litt råflott, men han viste seg å være minst like kul på bass som bak trommesettet, og Vicotnik klarte seg utmerket som trommeslager. Musikken varierte mellom intenst repetitivt gnur og mer utforskende partier. Det brøt opp i det tidvis monotone drivet, gjennom roligere passasjer, endrede rytmemønstre eller andre grep som forandret atmosfæren av mørkt ubehag.

Tekstene og sangen var et kapittel for seg. Aldrahn kombinerte for eneste gang i bandets historie rollene som gitarist og vokalist, og klarte seg godt i begge. Det som virkelig skilte ham ut var imidlertid vokalen. Han sang i liten grad på tradisjonelt vis, men ropte, freste og kjeftet ut de beske tekstene på en måte få har vært i nærheten av, verken før eller siden. Det ga Kronet til konge et særpreg som skilte platen fra alle andre utgivelser.

Titler som Å slakte Gud, Jesu blod og Når vi har dolket Guds hjerte ga lite rom for tolkning, og det var lett å avfeie de forsøksvis blasfemiske utgytelsene som barnlig oppmerksomhetssøken. Likevel var det mer komplisert enn som så. Tok man seg tid til å studere tekstene nærmere, var det tydelig at de bidro til å skape en særegen stemning:

Taus som graven siger skodden
Våt og mørk mot skogen
Legger seg olmt til rette så,
Og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad de vadrer frem
I denne senhøst, mørke natt
Lusker hver en vett
For å gi seg hen

(fra Midnattskogens sorte kjerne)

Kristenhat, norrøne myter, gammel overtro og naturens farer gikk opp i et fascinerende tekstunivers, som stod perfekt til den ramme, knirkende og lo-fi black metalen de herjet ørene til lytteren med. Dessverre var tekstene delvis på norsk og delvis på engelsk, noe som brøt litt opp i flyt og stemning. Det hadde vært bedre om hele reisen gjennom Dødheimsgards univers hadde foregått på norsk. La imidlertid ikke det stå i veien for å ta til deg Kronet til konge.

Rating: 8/10