Jefferson Airplane – Thirty Seconds Over Winterland (Grunt/RCA LP, 1973)

1) Have You Seen the Saucers; 2) Feel So Good; 3) Crown of Creation; 4) When the Earth Moves Again; 5) Milk Train;6) Trial by Fire; 7) Twilight Double Leader

Etter utgivelsen av Long John Silver i juli 1972 la Jefferson Airplane ut på sin første turné på to år. De var fortsatt populære i hjemlandet, noe en 20. plass på salgslistene og gullplate bekreftet. Det gikk med andre ord langt bedre med moderskipet enn med de siste utgivelsene fra Kantner/Slick og Hot Tuna.

Besetningen som avsluttet Airplane-historien, om vi ser bort fra det mislykkede comebacket i 1989, bestod av Jack Casady, Paul Kantner, Jorma Kaukonen, Grace Slick og Papa John Creach, i tillegg til de to nykommerne David Freiberg (sang) og John Barbata (trommer). Barbata hadde deltatt på innspillingen av Long John Silver, mens Freiberg var med på Kantner, Slick og Freibergs Baron von Tollbooth & The Chrome Nun. I Airplane var han hentet inn for å erstatte Marty Balin, og selv om han behersket både bass, gitar og piano, måtte han nøye seg med å synge på konsertene.

Airplane spilte både på vestkysten og østkysten. I typisk hippiestil bød de på en gratiskonsert i Central Park i New York, med titusener av tilskuere til stede. De avsluttet turneen på hjemmebane med to konserter på Winterland i San Francisco, 21. og 22. september 1972. 

I april 1973 ga RCA/Grunt ut livealbumet Thirty Seconds Over Winterland. Opptakene var hentet fra de to konsertene på Winterland og fra konserter i Chicago 24. og 25. august Utvalget konsentrerte seg om nyere materiale, med unntak av tittelsporet fra Crown of Creation (1968). De kom selvsagt ikke unna å spille gamle klassikere som Somebody to Love og Volunteers, men disse ble ikke tatt med på platen. Det var egentlig synd. Kun syv låter på en enkelt LP var en mager dokumentasjon av Airplane på scenen i 1972. Dette burde da ha vært et dobbeltalbum! Noe av denne miseren ble riktignok rettet opp da albumet ble utgitt på CD, med seks ekstra seks spor, blant annet en god versjon av Wooden Ships.

Platen bekreftet uansett at bandet fortsatt gjorde glimrende fra seg på scenen. Til å være opptak fra slutten av gruppens karriere var det overraskende vitale og energiske saker de leverte. De hadde fortsatt den unike miksen av acid rock og lange improvisasjoner i sin hule hånd, og albumet viste at de først og fremst var et saftig rockeband på scenen, selv om de strakte seg mot både country og pop på studioalbumene. 

Thirty Seconds Over Winterland var nok et bevis på at Jorma Kaukonen var en av rockens store gitarister. Han varierte spillet sitt fra det løst jazzete til det direkte og riffbaserte på en måte som alltid drev bandet fremover. Særlig tydelig var det i platens definitive høydepunkt, en 11 minutter lang versjon av Feel So Good fra Bark. Også Have You Seen The Saucers, Milk Train og Twilight Double Leader ble gjort i sterke versjoner, noe som gjorde albumet til en nødvendighet for fansen. Det var det likevel ikke alle som fikk med seg, for platen stoppet på en skuffende 52. plass på salgslistene i USA.

På slutten av 1973 besluttet Kaukonen og Casady at de ville konsentrere seg om Hot Tuna. Det var i realiteten slutten på Jefferson Airplane. Så gikk ikke lang tid før flere av de andre medlemmene gikk videre med Jefferson, denne gangen i et stjerneskip i stedet for et fly.

Rating: 7/10