The Fall – A Part of America Therein, 1981 (Cottage Records LP, 1982)

1) The N.W.R.A.; 2) Hip Priest; 3) Totally Wired; 4) Lie Dream of a Casino Soul; 5) Cash ‘n’ Carry; 6) An Older Lover; 7) Deer Park; 8) Winter

Våren 1982 ga Rough Trades amerikanske datterselskap Cottage Records ut livealbumet A Part of America Therein, 1981. Platen ble kun utgitt i USA, hvor opptakene også var hentet fra. At den ikke ble utgitt i hjemlandet, forhindret ikke at platen markerte seg på de engelske indie-listene. Den ble importert i stort monn og klatret til en 9.-plass.

De åtte låtene var hentet fra konserter i Chicago, New York, Houston, San Francisco og Memphis, og spilt inn under The Falls første turné i USA våren 1981. Besetningen var den samme som på Hex Enduction Hour, med unntak av at Paul Hanley måtte bli hjemme i England. Med sine 17 år var han ikke gammel nok til å få adgang til klubbene The Fall skulle spille på, og fikk dermed ikke visum. Han ble, som tidligere beskrevet, erstattet av Karl Burns.

Smith og co hadde for vane å spille mye nytt materiale på konsertene sine, låter som ennå ikke var utgitt. Det gjorde de også i USA. Winter, Hip Priest og Deer Park dukket opp på Hex Enduction Hour året etter, mens Lie Dream of a Casino Soul først ble utgitt på singel i november 1981. Dermed var det mye nytt å forholde seg til for konsertgjengerne, men til gjengjeld møtte de et band i toppform, til tross for til dels slitsomme reiseruter gjennom det enorme landet. Lyden var riktignok ikke helt på topp, men mer enn god nok til å få utbytte av The Falls rå rockemusikk, og bedre enn på både Totale’s Turns og gråmarkedskassetten Live in London 1980.

De åtte låtene fordelte seg mellom hypnotiske, repeterende og sluggete avantrockere og kjappe, korte låter. Førstnevnte kategori var i klart flertall, men det var også plass til herlig postpunk gjennom Lie Dream of a Casino Soul og Totally Wired, og piggtrådpunk i Deer Park. Den største beholdningen var likevel å høre hvordan bandet etablerte den hypnotiske, kritthvite grooven de var alene om i 1981, og strakte seg ut i tungt insisterende versjoner av The N.W.R.A., Hip Priest, Cash ‘n’ Carry, An Older Lover og Winter.

Etter at den hese, skrålende introduksjonen fra arrangøren om gleden av å ønske The Fall velkommen – «From the riot torn streets of Manchester, England to the scenic sewers of Chicago» – var over, dro de seks i vei med en elleve minutter lang versjon av The N.W.R.A. Det må ha vært en effektiv gulvrydder; om du ikke var inne i The Falls verden og trodde du skulle få høre et tradisjonelt poprockorkester, var nok veien til døra kort. For dem som elsket The Fall, var derimot de knugende, sære utgavene av åpningssporet, Hip Priest og An Older Lover tett på nirvana. De seks sjanglet av gårde, alltid på kanten av stupet til kaos, men alltid i kontroll, med toastmaster Smith i front, spyttende ut eder og galle.

Konsertversjonene sto ikke tilbake for studioutgavene, med unntak av lyden, og fikk fullt ut frem hvilket band The Fall var på denne tiden.

Rating: 7/10