Crowded House – Afterglow (cd, 1999)/Farewell To The World (cd, 2006)

1) I Am in Love; 2) Sacred Cow; 3) You Can Touch; 4) Help Is Coming; 5) I Love You Dawn; 6) Dr. Livingstone; 7) My Telly’s Gone Bung; 8) Private Universe (Zen Mix); 9) Lester (Home Demo); 10) Anyone Can Tell; 11) Recurring Dream; 12) Left Hand; 13) Time Immemorial

1) Mean to Me; 2) World Where You Live; 3) When You Come; 4) Fall at Your Feet; 5) Better Be Home Soon; 6) Distant Sun; 7) Locked Out; 8) Something So Strong; 9) Italian Plastic; 10) Weather with You; 11) Fingers of Love; 12) In My Command; 13) Throw Your Arms Around Me; 14) Don’t Dream It’s Over

For store fans er det ofte både kul lytting og interessant stoff å finne på oppsamlingsplater, der det gjerne samles B-sider, konsertopptak, låter brukt i filmer, vrakede sanger og demoer. For større artister har dette etter hvert blitt storindustri. Plateselskapenes evige jakt på salgbart, fysisk materiale har resultert i en ustoppelig flom av bokser i forskjellige formater, der det minste knirk artistene foretok seg er dokumentert i musikk og ikke minst i omfangsrike bøker som følger med herlighetene. I en slik sammenheng var Crowded House’ Afterglow en beskjeden øvelse, selv om platen ble utvidet med en ekstra disc i 2016, da den uunngåelige «Deluxe Edition» kom ut.

Originalutgaven fra 1999 inneholdt 13 sanger og var en fest for fans. Særlig interessant var det at syv av sangene som opprinnelig var tiltenkt Woodface var inkludert, i tillegg til et utvalg B-sider, en demo og andre uutgitte opptak. Kvaliteten var, ikke overraskende, god stort sett hele veien, selv om det var et stykke opp til høydene de hadde nådd på de offisielle albumene. For dem som ikke hadde et forhold til Finn og co. fra før, var det naturligvis bedre å søke til studioalbumene eller det glimrende samlealbumet Recurring Dream (1996), som samlet alle hitene deres og tre nye låter. For oss som ikke fikk nok med den dosen, var Afterglow fin lytting.

Blant høydepunktene var Recurring Dream – låten, altså – som ikke hadde vært utgitt tidligere, til tross for at den hadde gitt navn til nevnte samleplate. Det var en deilig uptempo-sang fra tidlig i karrieren, som endelig ble tilgjengelig på offisielt vis. Zen-miksen av Private Universe var uimotståelig og bar remiks-tittelen med stolthet; helt nedpå, med akustisk gitar og svale koringer bak den inderligste utgaven av Neil Finn. I Love You Dawn ville også være med i kampen om beste låt, og var nok et av Finns små mesterverk, à la de mykere øyeblikkene på Woodface. Og hva med rockelåten I Am in Love og den myke Help Is Coming – gull alt sammen! Så skulle det innrømmes at resten var mer ujevnt, men ikke verre enn at alle fans måtte foreta et innkjøp.

Det varte og rakk før Crowded House’ avskjedskonsert fra 1996 forelå i digitale formater, hele ti år, faktisk. Først i 2006 kom cd/dvd-kombinasjonen Farewell To The World, i en smukk liten boks med en cd og en dvd. I hjemmemarkedet «down under» fikk de spesialbehandling, med en dobbel-cd og mange ekstra spor. Her forholder jeg meg til den europeiske utgaven.

Uansett om man forholdt seg til den ene eller andre cd-utgaven, eller dvd-en for den saks skyld, underbygde hele stasen at gruppen var et formidabelt liveband. Om man levde i villfarelsen om at popbandet Crowded House ble «wimpy» fra scenen, ble den oppfatningen effektivt feid bort. De leverte energiske og humørfylte versjoner av sine beste sanger foran et stort publikum som ikke var vondt å få med på festen. Eie var jeg der! Det var jeg ikke, men jeg hadde, som tidligere nevnt, gleden av å se dem i Oslo i oktober 2007, og det var en saftig popfest, med stor stemning, slik det også må ha vært denne novemberkvelden i Sydney tilbake i 1996.

Crowded House var både profesjonelt tette og presise, og løsslupne og engasjerte på samme tid. Det skulle nok Neil Finn selv ha en stor del av æren for, med sitt skrå blikk og gode humør, som veide opp for de ofte sørgmodige tekstene.

Mye av verdien ved denne typen utgivelser lå i gjenkjennelsen og fellesopplevelsen. For fans var det å høre kjære sanger i et nytt format og oppleve hvordan publikum tok imot dem den kvelden det hele foregikk, mye av poenget med livealbum. Så også denne gangen. For den middels interesserte var det også her bedre å begynne med et av de fire studioalbumene eller samleplaten nevnt ovenfor.

Rating Afterglow: 7/10

Rating Farewell To The World: 7/10