BUTTHOLE SURFERS – Psychic….Powerless…. Another Mans Sac (Touch & Go LP, 1984)

1) Concubine; 2) Eye Of The Chicken; 3) Dum Dum; 4) Woly Boly; 5) Negro Observer; 6) Butthole Surfer; 7) Lady Sniff; 8) Cherub; 9) Mexican Caravan; 10) Cowboy Bob; 11) Gary Floyd.

Buttholes første studioalbum er en studie i hvordan man viser frem sin integritet og kunstneriske frihet gjennom å late som om man gir totalt blaffen i både musikken, seg selv og omgivelsene. Det køddes med det meste, gjennom musikalske løsninger eller gjennom tekstlige absurditeter. Og ut av kaoset kommer et av de beste og mest innovative noiserock-albumene fra denne musikkformens store tiår.

Gruppa ble signert til Chicago labelen Touch & Go, og fant her et særdeles passende hjem. Touch & Go startet som en fanzine i 1979 av Tesco Vee og Corey Rusk, og ble etter hvert en av de definitive labelene for alternativ rock av den slemmere sorten. Det er nok å nevne band som Big Black, Die Kreuzen, Jesus Lizard og Scratch Acid. At gruppe og label skulle ende i rettsapparatet på slutten av nittitallet er imidlertid også en side av saken – men en annen historie.

Psychic… er elleve låter på trettifem minutter med psychedelisk noiserock produsert av bandet selv. Musikken er et undergrunnskok av psychedelia, punk, blues, country og avantgarde. Det spilles på mange strenger og det er stadig overraskelser i form av smarte og kule musikalske løsninger, ofte med gruppas unike evne til selvskading – nærmest som prinsipp. Klarest kommer dette frem på den dypt syke bluesen Lady Sniff, hvor verdens feteste riff med en dyster groove herpetiseres av spytting, fising, raping og det som verre er. På toppen vokale white trash fantasier brølt ut gjennnom tekstlinjer som «Bring me some of that dumbass». Hva skal man si?

Psychic… er et helhetlig album – fullt av gode ideer, varierte løsninger og nydelig, knusende gitarspill fra Leary. Vokalen er ofte badet i ekko, tapeeksperimenter krydrer musikken og oppsettet med to trommeslagere gir dybde og bredde i det rytmiske og bygger opp under droneeffekter som gjennomgående rir musikken hjem der ute på jordet.

Låter? Lady Sniff er nevnt, Cowboy Bob er rabalder både i ekko og vond stemning over slarkete riff. Concubine er klassisk noiserock fra den gang da og Dum Dum er en fantastisk rocklåt som «låner» fra Black Sabbath.

Psychic er lyden av et band som har det gøy og som lager varig musikk. Plata låter minst like bra tredve år senere.

Smarte løsninger fra dumme folk. Eller var det dumme løsninger fra smarte folk?

Rating: 8,5/10