The Meters – Rejuvenation (1974, LP Reprise Records)

1) People Say; 2) Love Is for Me; 3) Just Kissed My Baby; 4) What’cha Say; 5) Jungle Man; 6) Hey Pocky A-Way; 7) It Ain’t No Use; 8) Loving You Is on My Mind; 9) Africa

Bak et tidstypisk, freaky omslag skjuler The Meters beste album seg. På Rejuvenation finpusser gruppa formelene fra Cabbage Alley. De strekker de seg ut over et intenst, brennende funklandskap, og leverer et av tidenes beste funk album.

Det er tungt, fett og hyperorganisk, som om luften av New Orleans stiger opp av rillene. Det er rocka funk og en oppdatering av det deres tidligere utgivelser. Gruppa består fortsatt av de fantastiske fire (Art Neville Leo Nocentelli, George Porter Jr. og Joseph «Zigaboo» Modeliste), og Allen Toussaint produserer nok en gang. På Rejevunation klikker alt på plass og plata blir stående som gruppas definitive statement.

Rejuvenation består av ni spor, alle skrevet av gruppa i fellesskap. Gruppa har forlatt den spartanske instrumentalfunken til fordel for sang, koringer og blåserarrangementer. Det fyller ut musikken og gjør den til gyngende, funky og tidstypisk svart musikk. Ble den svarte musikken egentlig bedre enn i perioden fra 1965 til ca 1975? Neppe.

Det ble sluppet to singler fra plata. Både People Say og Hey Pocky A-Way er uptempo, svingende låter. People Say er rett frem funk, drevet av et minimalistisk gitarriff fra Nocentelli under effektive blåserstikk og et umåtelig hektende refreng. Hey Pocky A-Way er basert på typiske New Orleans funk iblandet en kraftdose secondline-rytmer. Og ikke minst Professor Longhair-inspirerte pianolinjer – herlig.

Ellers får vi dundrende funk i Just Kissed My Baby og Africa. Og vi må ikke glemme den 11 minutter lange mammutfunkutglidningen It Ain´t No Use.

Ikke et dårlig øyeblikk her altså, og plata har satt spor etter seg. Africa ble coveret av Red Hot Chili Peppers på Freaky Styley, riktignok under navnet Hollywood. Samme låt er også samplet av Public Enemy på deres Timebomb fra albumet Yo! Bum Rush The Show.

Og ikke minst spilte Grateful Dead Hey Pocky A-Way jevnlig på sine konserter på slutten av åttitallet.

Og høyere enn det kommer man ikke i mine bøker.

Rating: 8,5/10