Mallard – Mallard (Virgin LP, 1975)

1)Back on the Pavement; 2) She’s Long and She’s Lean 3) Road to Morocco; 4) One Day Once; 5) Yellow; 6) Desperados Waiting for a Train; 7) Piece of Me; 8) Reign of Pain; 9) South of the Valley; 10) Winged Tuskadero; 11) Peon 

Om du holder folk som gitarist Bill Harkleroad (Zoot Horn Rollo), bassist Mark Boston (Rockette Morton) og trommeslager Art Tripp III (Ed Marimba) nær ditt musikalske hjerte, er det mulig at det ringer en bjelle når Mallard bringes på banen, antakligvis av en eldre herre med for stor platesamling. Mallard er nemlig gruppa disse tre medlemmene i Captain Beefhearts Magic Band startet etter at de omsider hadde fått nok av kapteinens nykker og ”uortodokse” lederstil. Harkleroad, Boston og Tripp fikk med seg Sam Galpin på vokal, Barry Morgan på perkusjon og Rabbit Bundrick på keyboard. Og sammen ble de det kortlivede prosjektet Mallard.

Mallard rakk å gi ut to album før det var slutt, ”Mallard” i 1975 og In a Different Climate i 1977.Begge platene ble spilt inn i England, med hjelp av Ian Anderson (Jethro Tull), som stilte sitt mobile studio til disposisjon.

Første albumet, ”Mallard”, er en godt gjennomført artrock-plate med klare linjer til Magic Bands uttrykk; temposkifter alle veier – og gjerne samtidig, parallelle marimba/gitar løp og Harkleroads herlige gitarspill. Galpin er en fin vokalist, både gruffete som Beefheart, men også med en mildere stenk av country i røsten. I tillegg til The Magic Band høres spor av amerikansk tradisjonsmusikk generelt og klassisk amerikansk rock ala Little Feat.

Det er gjennomgående gode låter på plata, selvfølgelig nydelig spilt og med en fin produksjon.

Åpneren ”Back on the Pavement” rusler fint avgårde på en deilig countrygroove, med fantastisk spill av Tripp. “She’s Long and She’s Lean” er ikke dårligere, med fett gitarspill og god Magic Band stemming. Gruppa gjør også en ok+ versjon av Guy Clarks Desperados Waiting for a Train. Vi får også flere kule instrumentaler, blant annet en versjon av Peon, fra kapteinens “Lick My Decals Off Baby” album.

“Mallard” slår fast at disse gutta hadde avgjørende innflytelse på Captain Beefhearts musikalske uttrykk. Samtidig er det lett å høre at kapteinen selv mangler; det blir mer konvensjonelt og ikke så særpreget som Captain Beefheart and The Magic Band når de var i form. Likevel, «Mallard» er et urettferdig oversett album og en personlig favoritt.

Plata solgte selvfølglig ikke en puck og ble ikke engang offisielt utgitt i USA.

Verden er urettferdig.

Rating: 8/10