Band Of Horses – Acoustic At The Ryman

1) Marry Song; 2) Slow Cruel Hands Of Time; 3) Detlef Schrempf; 4) Everything’s Gonna Be Undone; 5) No One’s Gonna Love You; 6) Factory; 7) Older; 8) Wicked Gil; 9) The Funeral; 10) Neighbor

27. og 28. april 2013 gjorde Band Of Horses to konserter i legendariske Ryman Auditorium i Nashville, Tennesse. Ryman var tidligere kjent som Grand Ole Opry fra 1943 til 1974, hvor alt som kan krype og gå av amerikanske countryartister har opptrådt. Dermed burde det ikke ha vært noe i veien med inspirasjon og omgivelser når Band OF Horses fremførte sine viser her. Og en fin dokumentasjon av gruppas beste låter i akustisk tapning ble det.

Utvalget av låter er det altså lite å si på; her er det fleste og beste av det gruppa har levert på sine fire første album. Lydbildet er avdempet, med god plass for vokal, gitar, akustisk bass, piano og bare et svakt strøk av trommer dypt i lydbildet.

Acoustic At The Ryman setter Band Of Horses opp mot den amerikanske countryrock- og singersongwriter -tradisjonen, hvor giganter som Grateful Dead ca American Beauty, Crosby, Stills & Nash og andre befinner seg. I dette landskapet er det også en dus grense mot softrock ala Eagles, America, Poco og en million andre. Det er lett å havne i et lydbilde og en stemning som blir cheesy og lite potent i dette terrenget, men Band Of Horses´sanger har en dybde og bitvis en tematikk som gjør at gruppa lander på den rette siden av streken.

Uten strøm og lag på lag med lyd stilles det store krav til bandet. Og de leverer godt her. At gruppa kan bedrive skjønnsang er det ingen tvil om – den vokale innstatsen er upåklagelig rett og slett. Her synger Band Of Horses seg inn i den store amerikanske harmonisangskolen etter Everely Brothers og alle deres etterfølgere. Og det er ingen liten prestasjon.

Den akustiske fremføringen gir sangene nytt liv og åpner opp nye dimensjoner i gruppas musikk. Samtidig kan denne plata være en vei inn for nye lyttere.

Det er lite sprell og improvisasjon her, uten at det nødvendigvis skal brukes mot gruppa. Men det hele oppleves litt satt og kontrollert, uten den kraften og vitaliteten som skiller de klassiske og varige liveinnspillingene fra de som bare kan kalles gode.

Rating: 7/10