Godspeed You! Black Emperor – Slow Riot for New Zerø Kanada (Constellation Records 12”, 1999)

1) Moya; 2) Blaise Bailey Finnegan III

GYBE fulgte opp F♯ A♯ ∞ med EP-en Slow Riot for New Zerø Kanada, med to spor og en samlet spilletid på 28 minutter. For å finne ut hvem det egentlig var som sto bak, måtte man studere liner-notene, hvor det fremgikk at det var geriljagruppen GYBE som var på farten. Platen var både en forlengelse av det de hadde drevet med på debutalbumet og et signal om veien videre. Ti minutter lange Moya (oppkalt etter gruppens gitarist Mike Moya) var bandets første forsøk på Det Store Crescendoet, og et frempek mot de enorme konstruksjonene som senere skulle skylle over lytteren på Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven, som kom året etter.

På Slow Riot for New Zerø Kanada fortsatte bandet med sin venstreradikale samfunnskritikk, innhyllet i et slør av mystisisme og religiøse markører, ikke minst ved hjelp av hebraisk skrift og henvisninger til bibelsteder. Noen vers fra Jeremias bok ble avsluttet med:

For thus saith the LORD:

The whole land shall be desolate

Yet will I not make a full end.

Teksten forsterket den sinte, dystopiske atmosfæren i musikken, som kom til uttrykk på forskjellig vis i de to låtene. Moya begynte forsiktig med et lavmælt sus, før cello og fiolin skrapte til seg rommet og sakte, men sikkert, bygde opp et voldsomt crescendo. Halvveis kom trommer, bass og glockenspiel inn og samlet seg rundt en sørgmodig melodi. Derfra og inn var det strake veien inn i malstrømmen, før det hele døde forsiktig ut.

På Blaise Bailey Finnegan III var feltopptak og stemmer tilbake, brukt slik de hadde vært på F♯ A♯ ∞. En hissig kar skjelte og smelte over det fordømte rettssystemet, over et musikalsk bakteppe som minnet om innledningen til Moya. At GYBE hadde humor, ble avslørt da det etter hvert ble klart at deler av teksten var basert på Iron Maidens Virus, en låt engelskmennene spilte inn i den korte perioden da Blaze Bayley erstattet Bruce Dickinson. Låten utviklet seg på samme måte som Moya, med et stadig kraftigere øs fra det store orkesteret, med strykere og hissig gitar over en drivende rytmeseksjon. Slow Riot for New Zerø Kanada løste opp den innestengte energien fra debuten, samtidig som EP-en fungerte som et springbrett for det som skulle komme.

Rating: 8/10