Butthole Surfers – Hairway To Steven (Touch & Go, LP 1988)

1) Jimi; 2) Ricky; 3) I Saw An X-Ray Of A Girl Passing Gas; 4) John E. Smoke; 5) Rocky; 6) Julio Iglesias; 7) Backass; 8) Fast.

I 1988 var Buttholes et hett navn i den alternative musikkpressen både i USA og England, hvor gruppa fikk drite seg ut og ha det gøy på sine egne, journalistene og lesernes bekostning, med de mest hårreisende uttalelser og happenings. Forsøket på humor ble videreført i tittelen på deres fjerde album, hvor det sendes en liten heisann til Led Zeppelin. Hairway To Steven har også et ualminnelig dustete omslag, for å toppe kødde faktoren. Vellykket? Tja, joda, kanskje.

Om det køddes i pressen og med innpakning er det annerledes på selve plata. På Hairway To Steven har gruppa ryddet opp i lydbildet og fremstår som noe nærmere “normalen” enn på tidligere album, selv om det er et godt stykke til et gjennomført konformt rockalbum. Så er spørsmålet om det er en bra eller ikke? Jeg husker at jeg var litt skuffet når plata kom, og selv om det saker her som er særdeles fete er det nok riktig å si at Hairway er et par hakk ned fra de tre foregående albumene.

Platas suverene høydepunkt er den tov minutter lange “Jimi”, åpenbart en hyllest til Hendrix. “Jimi” er jaggu et av høydepunktene i hele gruppas karriere. En nydelig, psychedelisk rundreise i gitarronking, støypartier, rolige stemninger, syk –syyk- vokal og en dronende kvern av noiserock. Haynes høres ut som Gollum på en elendig dag, her må Gibbytronicsen ha fått hikke. Dypt fengende og herlig rockmusikk.

Resten av plata er ujevn. “Ricky” og “I Saw An X-Ray of a Girl Passing Gas» er fine, rett frem rocklåter. Særlig sistnevnte viser nye muligheter for gruppa, med akustiske gitarer, noe som ligner en normal melodi og fint gitarspill av Leary.

Side 2 er mer ujevn. “John E. Smoke” er en liksom-live låt som bare er kjedelig. “Rocky” blir vel konform og tam, og «Julio Iglesias» er en rockabilly variant som ikke fenger spesielt. Det hele reddes av “Backass” som er seks minutter herlig Buttholenoiserock med seige løp, grisete gitarspill og ond vokal. Aller sist ligger “Fast Song”, halvannet minutt punkrock, helt ok den.

Besetningen er det same på denne plata som den foregående med Haynes, Leary, King Coffey, bassist Jeff Pinkus og Teresea Nervosa.

Hairway To Steven var gruppas siste plate på Touch & Go,og Teresa Nervosas siste studioinnspillinger med Butthole Surfers.

Rundt hjørnet lurte Rough Trade Records og etterhvert også Capitol Records og kommersiell suksess.

Rating: 7/10