Butthole Surfers – Piouhgd (Rough Trade, LP 1991)

1)Revolution Part 1; 2) Revolution Part 2; 3) Lonesome Bulldog; 4) Lonesome Bulldog II; 5) The Hurdy Gurdy Man; 6) Golden Showers; 7) Lonesome Bulldog III; 8) Blindman; 9) No, I’m Iron Man; 10) Something; 11) P.S.Y.; 12) Lonesome Bulldog IV; 13) Barking Dogs.

Buttholes fortsatte som kvartett etter at Teresa har sluttet, og signerte en avtale med amerikanske Rough Trade for ett album. Piouhgd blir utgitt i april 1991.

Piouhgd er et underlig beist; full av herlig, jammete noiserock – og med noen håpløse feilskjær.

For å ta tullballet først; Lonesome Bulldog er det kjipeste stykke musikk gruppa noen gang har spilt inn. En overtydelig “morsom” countrylåt som ikke er i nærheten av å funke, hverken første eller tiende gangen du hører den. Og for å være sikker på at dritten gnis skikkelig inn dukker det opp tre(!) kodar i form av Lonesome Bulldog II, III og IV. Jøje meg. Den andre «morsomheten» er faktisk litt kul de første gangene du hører den, nemlig Something fra den første EPen, tilsatt melodi og arrangement fra The Jesus & Mary Chains klassiske Never Understand. Etter noen lyttinger blir det imidlertid bare kjedelig og unødvendig.

Men resten av plata er ganske så herlig. Gruppa er i godt slag og Piouhgds kombinasjon av litt høyere produksjonsverdier, bruk av elektroniske virkemidler og tung jamming kler dem godt.

Revolution Part 1 og 2 er nesten ti minutter deilig freakout med en ok låt i bunn, Golden Shower er Texas garasjerock med saksofon og farfisa, og The Hurdy Gurdy Man er en hinsides versjon av Donovans gamle sviske. Du har garantert ikke hørt noe lignende, The Hurdy Gurdy Man gjenoppstår som et tremolovokalt mareritt som humper og går.

Gruppas Sabbath oppheng dyrkes også på denne plata. Blindman og No, I´m Iron Man er Sabbath på vranga; tung, vrien og støyende sludgerock.

Avslutningen på albumet er den tolv minutter lange P.S.Y., en fin oppsummering av bandets virke gjennom ti år; slepende og psychedelisk tung rock med avantgardistisk tilnærming og suverent gitarspill fra Leary.

Rough Trade gikk konk rett etter utgivelsen av plata og da gruppa signerte for Capitol ble Piouhgd utgitt på nytt, denne gangen med bonussporet Barking Dogs. Og for et bonusspor! Barking Dogs er noe av det kuleste fra gruppa noensinne – her er de langt ute på de fjerneste vidder. Låta er et mareritt av gitarer, droner, hundeglam (jada) og elektronikk – Buttpsychedelia på sitt mest utrerte. Tipptopp.

Noen dype daler altså, men mest høye topper.

Rating: 7,5/10.