Can – Soundtracks (United Artists LP, 1970)

1) Deadlock; 2) Tango Whiskyman; 3) Deadlock (version 2); 4) Don’t Turn The Light On, Leave Me Alone; 5) Soul Desert; 6) Mother Sky; 7) She Brings The Rain.

På baksiden av coveret til Soundtracks oppgis det at Soundtracks er det andre albumet fra Can, men ikke album nummer to. Album nummer to (Tago Mago) vil bli utgitt i begynnelsen av 1971. Soundtracks er således ikke et ordinært Can album, men en samling av musikk gruppa lagde til diverse filmer.

Soundtracks var et kompromi mellom Can og plateselskapet. Plateselskapet presset på for å få utgitt et nytt Can- album, men gruppa var langt fra klare med det som skulle bli deres egentlige album nummer to, monsteret Tago Mago.

Soundtracks er på ingen måte like substansiell som Monster Movies og albumene som skulle komme senere, men inneholder likevel 35 minutter fin musikk. Her finner vi også de første innspillingene Can gjorde med Damo Suzuki. Den særdeles eksentriske japaneren skulle være vokalist i Can frem til 1975 og dermed være med på gruppas aller beste album. På Soundtracks får vi de to siste innspillingene med Michael Mooney og de fem første med Suzuki. Mooney gjør en bra jobb også her, som han gjorde det på Monster Movies, men det er liten tvil om at Suzuki passet gruppa som hånd i hanske. Suzuki flyter med musikken som en lett tåke over begivenhetene, aldri fraværende og aldri helt tilstede. Dette forsterker gruppas improviserende kraft og sender musikken langt unna rock-som-rock og inn i Cans helt egne univers.

Det var Irmin Schmidt som skaffet gruppa filmmusikk-oppdrag og som styrte det musikalske på disse innspillingene. Det er lite på Soundtracks som låter som «typisk» filmmusikk. Plata inneholder ett langt monster og seks korte låter, flere av disse får en litt vel brå avslutning ved utfading, og da gjerne når lytteren har fått hektet seg på Can-grooven. Frustrerende. Av de korte sporene er Don´t Turn The Light On, Leave Me Alone et klart høydepunkt, med sin rullenede beat og psychedeliske, lette stemning satt av Suzuki. Spill denne opp mot Soul Desert, som har Mooney på vokal. Her er vi igjen dypt nede i amerikansk musikktradisjon, hvor Mooney transkriberer Can-grooven til en blues. Herlig!

Det store høydepunktet på Soundtracks er imidlertid Mother Sky; en fjorten minutter lang Can-klassiker. Mother Sky bare er fra første sekund. Når sporet åpner er vi midt inne i musikken, som om du fikk tunet radioen midt i låten. Et hissig, klassisk motorik-beat hamres ut av Liebezeit, støttet av Czukay på bass og med Karoli som totalt gitarhelt over det hele. Og slik dundrer bandet frem mens Suzuki kommer og går, eller rettere sagt stikker innom fra en annen planet sånn en gang i blant. Her blåser gruppa all motstand av banen og viser veien frem mot mesterverket Tago Mago.

Rating: 7/10