Can – Ege Bamyasi (United Artists LP, 1972)

 1) Pinch; 2) Sing Swan Song; 3) One More Night; 4) Vitamin C; 5) Soup; 6) I’m So Green; 7) Spoon.

 I 1972 skjer det overraskende at Can får en hitsingle. Spoon blir brukt som musikk til tv-serien Das Messer og selger 300.000 eksemplarer. Med penger mellom henda leier Can en gammel kino, som benyttes som både studio og bosted. Gruppa døper studioet til Inner Space, et navn som perfekt oppsummerer det gruppa driver med. Can flytter inn og spiller inn Ege Bamyasi.

Ege Bamyasi er tyrkisk for Aegean Okra, hvor aegean er en av syv regioner i Tyrkia og okra viser til planten. I tillegg er coveret et humoristisk pek til gruppas navn (Can – boks, get it?). Og muligens henspeiler tittelen på gruppas interesse for tradisjonsmusikk fra områder som Tyrkia og Marokko.

Ege Bamyasi er en konsentrert videreføring av monsteret Tago Mago, en mildere lillesøster til hovedverket i Cans katalog. Det betyr ikke at Ege Bamyasi er et svakt album, tvert i mot – her snakker vi om et av beste albumene som ble utgitt på syttitallet, ikke lang bak Tago Mago. Ege Bamyasi er syv spor på drøye 39 minutter, en kompakt oppsummering av Can 1972: jamming klippet og limt sammen til et hele, rytmisk perfeksjon fra Liebezeit og Czukay, innfall og utfall fra keyboards og gitar – og over det hele svever Suzuki som er vennlig, skjør ånd.

Albumet er en samling fenomenal Canfunk. Gruppa låser sine villeste og mest avantagardistiske sider inne på mørkeloftet og stripper musikken ned – med unntak av siste 5 minutter av Soup, hvor galskapen har dirket opp låsen og alt ramler sammen i en kakafoni av feedback, Suzuki i tåka og en Schmidt som har sovna med hodet på tangentene. Fabelaktig.

Det hele starter med Pinch, en ni minutters videreføring av side 1 på Tago Mago. Deretter går Can pop; Sing Swan Song er en nesten-ballade hvor Suzuki faktisk synger tilnærmet normalt og bassen til Czukay sørger for at hele stasen glir sakte over stille vann. Fantastisk.

One More Night er også lys. Lys som i lys Canfunk der den rusler av gårde på fine tema fra Schmidt og Caroli, og en melodi med et deilig løft. På Vitamin C og I’m So Green finner du grooves som Stone Roses bygde store deler av karrieren sin på drøye femten år senere. Det er lett å forstå de bleke gutta fra Manchester.

Det hele rundes av med singelutgitte Spoon. Spoon er et tidlig eksempel på bruk av trommemaskin på en popsingel. Og det fungerer fint.

Alt i alt er Ege Bamyasi en maktdemonstrasjon fra et band på høyden. Med suveren kontroll på virkemidler og samspill.

Etter dette stopper Can opp og tenker, hva nå?

Ambient? World Music?

Rating: 9/10