Butterfield Blues Band – In My Own Dream (Elektra LP, 1968)

1) Last Hope’s Gone; 2) Mine To Love; 3) Get Yourself Together; 4) Just To Be With You; 5) Mornin’ Blues; 6) Drunk Again; 7) In My Own Dream.

På In My Own Dream klarte Butterfield Blues Band å unngå skifter i besetningen fra forrige utgivelse. Gruppas fjerde album er da også en videreføring av ideene fra The Resurrection Of Pigboy Cribshaw. På In My Own Dreams fremstår bandets musikk som en amalgam av blues og soul, med gjennomgående jazzy vibber.

In My Own Dream er dominert av originalmateriale. Seks av syv låter er skrevet av gruppas medlemmer, og det er særlig Bugsy Maugh som svinger seg, med tre bidrag. Også det vokale deles det på denne gangen, Paul Butterfield synger på kun tre spor. Og det er problematisk, de andre gutta som prøver seg på hovedvokal (Bishop, Maugh og Wilson) har ikke samme trøkk i pipene som Butterfield – og det gjør uttrykket litt matt. I de mer tradisjonelle låtene til Butterfield Blues Band er det nettopp Pauls sjelfulle vokal som har løftet stasen over det ordinære. Og når middels vokalinnsats parres med ikke allverden spensig låtmateriale, tenderer det hele mot å bli litt kjedelig.

Og det er synd, for det mye fint ensemblespill her, med noen klare høydepunkter. Særlig det fine tittelsporet peker seg ut. Her får vi noe så uvanlig for gruppa som en akustisk variant, med herlig gospelkor av The Icebag Four (Bugsy Maugh, Gene Dinwiddie, Phil Wilson og John Court). Og David Sanborn spiller en nydelig solo som løfter det hele opp i eliteklassen. Også Drunk Again er over snittet, med sløy, langstrakt jamming over en snakkesyngende Bishop, med Paul Butterfield ulende mot månen på munnspillet sitt.

Elvin Bishop kommer ikke godt nok til sin rett på denne plata. Han er en utmerket gitarist og mer av hans ungdommelige galskap i gitarspillet hadde spritet opp materialet. Når han slipper til slår det gnister. Sjekk bare spillet hans på Just To be With You.

In My Own Time var Butterfield Blues Bands svakeste album så langt, men har likevel så mye i seg at det er verdt en liten lytt. Gruppas grep på publikum gikk heller ikke rette veien, og plata nådde ikke høyere enn 79. plass i USA.

Rating; 6,5/10