Blue Oyster Cult – Secret Treaties (Columbia LP, 1973)

1) Career Of Evil; 2) Subhuman; 3) Dominance And Submission; 4) ME 262; 5) Cagey Cretins; 6) Harvester Of Eyes; 7) Flaming Telepaths; 8) Astronomy.

I april 1974 slapp BOC sit tredje album på tre år. Secret Treaties avsluttet dermed triologien de tre første albumene gjerne regnes for å utgjøre. Alle disse tre utgivelsene har sort/hvitt cover, er tungt forankret i amerikansk hardrock tradisjon og er dominert av det mytiske, sære tekstuniverset til Sandy Pearlman og Richard Meltzer.

Secret Treaties ble gruppas største kommersielle fremgang så langt og nådde 53. plass på albumlistene i USA, og var på listene i 14 uker. BOCs intense turnering og rykte som et fantastisk liveband slo dermed ut i platesalg med Secret Treaties. Secret Treaties er av mange regnet for å være BOCs beste album og har fått en posisjon som en klassisk hardrock/ proto-metal plate. Og det er fullt fortjent. Albumet er fullt av gode låter, som legger seg et sted mellom debutalbumet og Tyranny And Submisson når det gjelder musikalsk uttrykk. Secret Treaties er mildere enn den tunge, aggressive Tyranny, men har mer stål i seg enn debuten. Arrangementene er mer utviklet enn før, og det er fine detaljer å finne på så godt som samtlige åtte låter. Særlig bemerker Lanier seg med oppfinnsomt og utfyllende spill. Og produksjonen til Pearlman og Krugman kler musikken perfekt. Dessuten er Secret Treaties økonomisk; åtte låter på trettiåtte minutter. Ingen overflødige minutter her, og selv om alle låtene kanskje ikke er like substansielle, er det uvanlig høy standard hele veien gjennom.

På Secret Treaties etablerer Pearlman (5 tekster) og Meltzer (2 tekster) er et tekstunivers bestående av dystopiske mørke tanker, konspirasjoner og kritiske blikk på samfunnets saueflokk mentalitet. Oppe i gryta lempes så tekster om luftkrig fra andre verdenskrig sett fra en tysk pilots side, og ikke minst Patti Smiths tekstbidrag på åpningssporet Career of Evil. Her trekkes ondskapen opp av en fyr du ikke har lyst til å stifte bekjentskap med. Her skal kone, datter og ikke minst din egen hjerne utsettes for ugreie saker. Musikken bygger opp under den creepy stemningen med et keyboardtema fra Lanier, før et fengende refreng gjør at du synger med på noe du helst ikke vil synge med på. En herlig start på et herlig album. Låta skulle i 2015 bli inspirasjon for J.K. Rowlings krimroman fra 2015. ikke verst – og et stykke fra Harry P. gitt.

Subhuman følger etter Career Of Evil, og har ett klassisk amerikansk syttitallspreg. Melodiøs, rufsete sang av Bloom og fine detaljer der den sklir av gårde i midttempo. Og fantastisk trommearbeid av Joe Buchard. Dominance And Submission er rå og rett på – i stil med side en på Tyranny And Mutation. Et latterlig fett riff etterfølges av den ubegripelige tekststrofen «In Times Square now people do the polka» Hæ? Må være en av tidenes snodigste linjer i en rocklåt. Full surrealisme lempet inn i en tekst om nettopp Dominance And Submission.

ME262 er rett på boogie, med den mektige teksten om luftkrig. Og om du lurte på hvor Motorpsycho fant tittelen til sitt album Heavy Metal Fruit, kan du jo sjekke teksten på denne. ME262 er vel også inspirasjon for tegningen på omslaget.

Cagey Cretins er kanskje den minst spennende låten på plata, der den humper av gårde på et enkelt riff, med en tekst om enkle folk som bare kan krabbe inn i hullet sitt igjen. Harvester Of Eyes derimot er grisefet hardrock med Blooms vokal i det mest grusete hjørne.

De to siste sporene på side to spenner opp et mer grandiost lyrisk og musikalsk lerret. Både Flaming Telepaths og Astronomy må være hentet fra Pearlmans tekstunivers Imaginoos. Uansett er det musikalske uimotståelig. Begge disse låtene trekker linjene frem til BOCs neste studiealbum, som skulle få større arrangementer og en mer volumiøs produksjon.

Men før det skulle det komme et live album. Dobbelt selvsagt, vi befinner oss tross alt på syttitallet.

Rating: 9/10