The Butterfield Blues Band – Sometimes I Just Feel Like Smilin´ (Elektra LP, 1971)

1) Play On; 2) 1000 Ways; 3) Pretty Woman; 4) Little Piece Of Dying; 5) Song For Lee; 6) Trainman; 7) Night Child; 8) Drowned In My Own Tears; 9) Blind Leading The Blind.

I august 1971 ble Butterfield Blues Band siste ordinære album utgitt. Sometimes I Just Feel Like Smilin´ er en ok-men-ikke-mer svanesang fra den en gang så sterke gruppa.

Doors-produsent Paul Rothschild produserte Sometimes I Just Feel Like Like Smilin´. Han ga albumet et luftig og samtidig fett, organisk lydbilde. I tillegg deltar flotte soulsangere på kor plata gjennom, og da snakker vi sterke navn som Clydie King, Merry Clayton, Venetta Fields og Oma Drake. I sannhet en sjelfull gjeng. Dette  gir den jazzete og bluesete rocken gruppa jobbet med et jordnært, funky preg som redder helheten sånn noenlunde. I det hele tatt er Butterfield Blues Band litt nærmere bluesen her enn på de foregående studioalbumene. Og det kler gruppa. Men som med de foregående par platene er det noen store svakheter ved også dette albumet.

Den største blunderen var å slippe til gruppemedlemmene Rod Hicks, Ralph Walsh og Gene Dinwiddle på hovedvokal, på til sammen fire av ni spor. Ingen av disse tre er i nærheten av Paul Butterfield som vokalister. Og det oppleves som en bortkastet mulig i forhold til å lage et helhetlig og godt album, dessverre. Merkelig hvor demokratiske noen grupper var på denne tiden, lignende katastrofer ble jo gjort av både Pete Townshend (The Who) og John Fogerty (Creedence), med svake album og karriere-verste  som resultat.

De beste sporene på albumet er de tre Paul Butterfield skrev og sang selv, nemlig Play On, Little Piece Of Dying og Blind Leading The Blind – selv om disse tre ikke er på høyde med det beste Paul presterte på de tidligere albumene. I tillegg er instrumentalen Song For Lee groovende og deilig. I all rettferdighet skal også Trainman, med Gene Dinwiddle nevnes – glimtvis nydelig gospelkor og sørstatstemning her. Resten er rimelig mager kost.

Etter utgivelsen av Sometimes I Just Feel Like Like Smilin´gikk gruppa i oppløsning. Manager Albert Grossman tok med seg Paul Butterfield til Capricorn og ga mannen en kontrakt som soloartist. Den beinharde Grossman var klar på at gruppa ikke fikk være med på veien videre. Paul Butterfield sa ja takk, fikk et fett forskudd og gikk i gang med en solokarriere.

Rating: 6/10