Arcade Fire – Neon Bible (Merge Records cd, 2007)

1) Black Mirror; 2) Keep The Car Running; 3) Neon Bible; 4) Intervention; 5) Black Wave/Bad Vibrations; 6) Ocean Of Noise; 7) The Well And The Lighthouse; 8) [Antichrist Television Blues]; 9) Windowsill; 10) No Cars Go; 11) My Body Is A Cage.

Arcade Fires andre album Neon Bible ble sluppet i mars 2007, nok en gang til  svært gode kritikker. Og kommersielt ble gruppa løftet ytterligere hakk opp i verdikjeden – Neon Bible gikk rett inn på førsteplass i Canada og andre plass i England og USA. Også denne gangen var suksessen vel fortjent, Neon Bible er et glimrende album med moderne rockmusikk, som viser en utvikling fra Funeral.

Tittelen er hentet fra en roman av John Kennedy Toole, faktisk Tooles første skrevne roman – selv om den ikke ble utgitt før etter hans død. Neon Bible ble spilt inn i en kirke i Farnham, Quebec, som gruppa hadde kjøpt og innredet som studio. Neon Bible indeed. Og jammen om ikke gruppa bruker kirkeorgel på enkelte spor her, til god effekt.

Neon Bible sparer ikke på den pompøse konfekten, tvert i mot er det musikalske uttrykket nesten enda voldsommere her er enn på forgjengeren. Albumet er en forsiktig, lett modernisering av uttrykket på Funeral; litt kraftigere, tettere og en smule mer glossy.

Tematikken er en annen på dette albumet, her har Butler åpnet vinduet mot verden, i motsetning til på debuten hvor det hele var konsentrert om det nære. Og når Butler titter ut av familieforhold, sorg og lengsel i nære relasjoner, ser han en verden han ikke kan like. Her slynges det eder og galle mot alt fra myndigheter, det militære kompleks og den vanlige mannen i gatas snevre syn på verden. Butler unngår likevel å bli kategorisk og bitter, men fremstår som velbegrunnet bekymret for tingenes tilstand. Og i et slikt univers er ikke påvirkning fra store amerikanske artister som (særlig) Springsteen og Dylan langt unna. Butler har da også uttrykt stor begeistring for disse to. Hør for eksempel [Antichrist Television Blues], som er tett på en Springsteen pastisj.

Summen av ny tekstlig tematikk og en forsiktig oppdatering av lydbildet gjør at Neon Bible står støtt på egen bein, og ikke ender opp som Funeral Part 2. Dermed unngår gruppa den fella så mange unge band faller i – og som mange aldri greier å reise seg fra – nemlig at alt materiale kommer i skyggen av et stort debutalbum.

Neon Bible har en rekke gode låter. Åpningstriologien Black Mirror, Keep The Car Running og Neon Bible er en fantastisk start. Black Mirror stiger sakte frem på et nydelig strykerarrangement og setter tonen for hele albumet og Neon Bible har et hektende refreng som sitter på første lytt – stor popmusikk.

De tre avsluttende sporene rammer albumet godt inn sammen med åpningstriologien; Windowsill er nok en nydelig melodi , denne gang med en tekst om marerittet MTV og musikkTV har blitt. No Cars Go er en slags klimakritikk – med duett mellom Butler og Régine Chassagne over et storslagent strykerarrangement.

Men det beste er spart til slutt, den trykkende, innestengte My Body Is A Cage. Her nærmer Arcade Fire seg neddempet industrirock. Et vakkert arrangement, med fjern perkusjon, tungt kor og det kirkeorgelet, mens Butler synger:

I´m living in an age
whose name I don´t know

Though the fear keeps me moving
still my heart beats so slow

Puuh!

Rating: 8,5/10