Cheap Trick – Woke Up with A Monster (Warner cd, 1994)

1) My Gang; 2) Woke Up With A Monster; 3) You’re All I Wanna Do; 4) Never Run Out Of Love; 5) Didn’t Know I Had It; 6) Ride The Pony; 7) Girlfriends; 8) Let Her Go; 9) Tell Me Everything; 10) Cry Baby; 11) Love Me For A Minute.

Det skulle gå fire år før Cheap Trick var tilbake med ett nytt album, og da kunne endelig alle hjerter gleder seg over at gruppa hadde funnet seg selv igjen. Etter ti år med utgivelser av svært blandet kvalitet, smalt gruppa til med sitt beste album siden Next Position Please (1983). Med ny kontrakt på Warner Brothers og den gamle ringreven Ted Templeman som produsent, spilte gruppa inn Woke Up With A Monster. Monster rydder godt opp i elendighetene fra tidligere utgivelser – her gjør Cheap Trick det Cheap Trick gjør best, nemlig å klemme ut fengende rockmusikk med inspirasjon fra Beatles og powerpop. Soundet er herlig ryddet for fiksfakserier og den tunge, enkle lyden Templeman ga gruppa kler dem som hånd i hanske. Det låter tungt og fett – med en flott oppdatering til lyden av nittitallet. Linjene kan trekkes tilbake til soundet fra debutalbumet – med den nødvendige muskelen som passer låtene til gruppa så godt.

Woke Up With A Monster er befriende fri for kalkuner; det er egentlig ingen svake spor her, selv om alt materiale ikke er like sterkt er det en fin helhet over de elleve sporene. Og det er noen herlige høydepunkter her, som krever sin plass i Cheap Trick-kanonen. Låtmaterialet er en god blanding av hardrock, Beatlespop og mer eksperimentelle saker. Hardrocken er godt representert med låter som My Gang, Girlfriends og Let Her Go, og den eksperimentelle siden til gruppa kommer fint – og vellykket – frem på tittelsporet og særlig Ride The Pony. Men flertallet av de mest minneverdige låtene er popinspirert; det er flere herlige poplåter på Monster. You´re All I Wanna Do, Never Run Out Of Love, Didn´t Know I Had It og Tell Me Everything er knallgode poplåter i kule arrangementer. Alle disse kjennetegnes av tung gitareksponering, med suveren bruk av elektriske og akustiske gitarer sammen.

Når lyden og låtene sitter, kommer også Robin Zander til sin rett som den flotte vokalisten han er. Zander hadde gitt ut et ok soloalbum i 1992, som på mange vis kan ses som en kickstart til revitaliseringen av Cheap Trick.

Rick Nielsen har karakterisert Woke Up With A Monster som det første albumet i del to av gruppas karriere, og det er en presis beskrivelse. Uten at veien videre skulle bli enkel. Cheap Trick hadde signert en ti album kontrakt med Warnersjefene Lenny Waronker og Mo Ostin. Waronker og Ostin var to virkelige storfisker i bransjen og gruppa må sett lyst på fremtiden. Men i det albumet ble utgitt kom det store endringer i Warner og både Waronker og Ostin forsvant ut av selskapet. Resultatet ble at Woke Up With A Monster ikke ble skikkelig promotert og sank som en stein, med kun en 123 plass på albumlistene i USA som resultat.

Og coveret da gutter; hva tenkte dere på?

Rating: 7,5/10