Cheap Trick – Cheap Trick (Red Ant Records cd, 1997)

1) Anytime; 2) Hard To Tell; 3) Carnival Game; 4) Shelter; 5) You Let A Lotta People Down; 6) Baby No More; 7) Yeah Yeah; 8) Say Goodbye; 9) Wrong All Along; 10) Eight Miles Low; 11) It All Comes Back To You.

Cheap Trick skulle et studioalbum til i løpet av nittitallet, og det kom i 1997. Cheap Trick, ofte kalt Cheap Trick II, ble utgitt på det lille merket Red Ant Records.

Omslaget er et speil og vink tilbake til debutalbumet fra tyve år tidligere. Vi husker selvsagt svart/hvitt omslaget fra den suverene debuten. En pek til In Color får vi også, ved at det denne gang er Nielsen og Carlos som er på forsiden, via sine instrumenter og sjarmørene Peterson og Zanders gitar og bass er degradert til baksiden. Kostelig.

Red Ant Records skulle slå seg selv konkurs bare tre uker etter utgivelsen av Cheap Trick II, og albumet sank dermed selvsagt som en stein. Nok en gang slo skjebnen beina under gruppa, og det var like ufortjent som ulykken med Warner Brothers tre år tidligere.

Konkursen står ikke i veien for det faktum at Cheap Trick er et godt album og det endelige beviset på at gruppa kunne «friskmeldes» etter den begredelige perioden på siste halvdel av åttitallet. Cheap Trick II følger fint opp den sterke Woke Up With A Monster.

Ted Templeman var ute av produsentstolen, og gruppa fikk hjelp av en viss Ian Taylor. Taylor hadde vært involvert med gruppa tidligere, blant annet som tekniker på One On One og Next Position Please. Selv uten Templeman videreføres soundet fra Woke Up With a Monster; tunge gitarer, søte melodier med refrenger som sitter raskt og produksjon med trøkk. Og med ett godt låtmateriale som kombinerer Beatlespop, hard rock og ballader (ikke powerballader nei!) blir det fin lytting.

Gruppa skrev det aller meste materialet selv, og historien har vist at det gir det beste resultatet for Cheap Trick. Gøy er det at Rick Nielsen, Tom Petersson og Robin Zander har skrevet det meste i fellesskap Sikkert en lettelse for Nielsen å ikke måtte bære hele låtskriveransvaret alene. I tillegg viser Zander nok en gang at han er en av rockens fremste vokalister på denne type materiale.

Det er mange høydepunkter på Cheap Trick II. Åpningsporet Anytime stomper avgårde på en kul rytmefigur og tunge gitarer. Og teksten er nok et tegn på at Cheap Trick har funnet seg igjen; en passe mentalt forstyrret historie som vræles ut av en lite tam Robin Zander. Og nok en gang husker jeg hvilken trommeslager Bun E. Carlos er, ja i det hele tatt hvilket fett lite rockband Cheap Trick er.

Rett frem super poprock er det mye av her. Hard To Tell, You Let A Lot Of People Down og Say Goodbye er flotte eksempler på nettopp dette. Minneverdige melodier, godt sunget og spilt. Og hør det løftet på Say Goodbye, jøss så deilig.

To ballader finnes også her, avslutteren It All Comes Back To You balanser på ostegrensen, men lander på rett side. Shelter er litt seig, men her henter virkelig Zander frem sin indre John Lennon – i en tekst og arrangement Lennon ville kjent seg igjen i. Uten at vi snakket «Mother» nivå. Her er nok tunga mer plassert i Zanders kinn enn hva Lennon hadde når han la sin sjel åpen der gang da.

Det skulle gå hele seks år før Cheap Trick II fikk en oppfølger, men det skulle komme to livealbum i mellomtiden.

Rating: 7,5/10