Eric Burdon And The Animals – Winds Of Change (MGM LP, 1967)

 1) Winds Of Change; 2) Poem By The Sea; 3) Paint It, Black; 4) The Black Plague; 5) Yes I Am Experienced; 6) San Franciscan Nights; 7) Man-Woman; 8) Hotel Hell; 9) Good Times; 10) Anything; 11) It’s All Meat

Eric Burdon & The Animals ga ut fire album mellom september 1967 og desember 1968. Et voldsomt utgivelsestempo. Og det er ikke tvil om at Burdon & co hadde tjent på å skru på bullshitdetektoren i denne utrolig kreative perioden. For selv om det kom mye god musikk ut av disse fire albumene, var det også en del tullball.

Med unntak av en versjon av Stones låten Paint It, Black, består Wind Of Change av originallåter. Tematikken er nesten gjennomgående en kommentar til samfunnsutviklingen, med fokus på hippieidealer, San Fransisco, populærmusikken i stort, Jimi Hendrix og mer med. Det fremstår i overkant naivt og smått latterlig når det høres i dag, men tatt som et uttrykk for tidens stemning og store musikalske og ungdommelige entusiasme, er det rett så artig lytting.

Musikalsk sett består Winds Of Change av alt fra lydmalerier med en resiterende Burdon i front (The Black Plague, Man-Woman), til barokkpop (Anything, Hotel Hell), psykedelia (Wind Of Change, Yes I Am Experienced) og kontant poprock (San Fransisco Nights, Good Times). Alt er ikke like vellykket, men det er en god stemning av oppfinnsomhet og energi på plata, som redder helheten.

De to singlene som ble sluppet fra albumet, Good Times og San Fransisco Nights, ble begge pene hits i UK, med henholdsvis 20 og 7 plass. San Fransisco Nights ble også en stor hit i USA, med 9 plass på singellisten. Begge disse to er fine poplåter som har stått seg godt. Versjonen av Paint It, Black står seg også greit, uten at den overgår originalen på noe vis.

Tittelsporet er vindskjev, psykedelisk ragarock hvor Burdon hyller alle sine helter og store artister av tiden. Alle fra Hendrix, til Ellington, Mamas & The Papas, Robert Johnson og Bobby Dylan nevnes og dyrkes. Veldig av sin tid dette, men morsom lytting okke som. Den mollstemte Poem By The Sea loffer også deilig i vei med sin skeive stemning av kosmisk utflyting.

De to resiterende sporene, The Black Plague og Man-Woman, er ikke vellykkede. The Black Plague begynner ok, med sin okkulte stemning av magik, selv om den er alt for lang. Man-Woman er bare slitsom, med en brølende Burdon som sikkert tenkte at han var svært så hypnotiserende her, men det var han altså ikke.

Yes I Am Experienced fortjener også en kommentar. Denne var en kommentar til Jimi Hendrixs Are You Experienced, som på dette tidspunktet ikke var utgitt enda. Burdon hadde blitt kompis med Hendrix i London. Artig.

Wind Of Change ble ingen stor salgssuksess, singelhits til tross. Heller ikke de påfølgende albumene skulle gjøre det storveis på listene.

Rating: 7/10