Cheap Trick – Rockford (Cheap Trick Unlimited cd, 2006)

1) Welcome To The World; 2) Perfect Stranger; 3) If It Takes A Lifetime; 4) Come On Come On Come On; 5) O Claire; 6) This Time You Got It; 7) Give It Away; 8) One More; 9) Every Night And Every Day; 10) Dream The Night Away; 11) All Those Years; 12) Decaf

Cheap Trick spilte inn albumet Rockford i løpet av 2004 og 2005. I motsetning til tidligere, der gruppa pleide å gå studio og laget et album fra a til å i løpet av en kort periode, spilte de denne gangen inn låtene litt om litt, etter som tid og inspirasjon tillot det. Albumet er selvsagt oppkalt etter gruppas hjemby, en hjemby som etter hvert har lært seg å sette pris på byen store sønner.

Rockford fikk gjennomgående god mottagelse blant fans og kritikere, som var enige om at Rockford var et løft fra Special One. Jeg må skynde meg og si at det er jeg ikke enig i. For det første har Special One har stått seg godt, og for det andre synes jeg Rockford er overvurdert.

Rockford er mer uptempo og rocker litt hardere enn albumene gruppa hadde laget rett forut for dette. På Rockford velter gruppa seg også i sine egne referanser og sin historie, bitvis nærmer det seg et slags meta-Cheap Trick. Andre ganger tråkker de sine inspirasjonskilder så nært at det nesten er plagiat. Men først og fremst er det en ny dose Cheap Trick, slik vi hadde vendt oss til gruppa, etter at de hadde blitt kvitt problemene fra åttitallsproduksjonen sin. Og produksjonen på Rockford er upåklagelig; det låter fett, tungt og åpent, med plass til alle instrumenter. Fint.

Meta? Åpningssporet Welcome To The World er Hello There med en annen rytme, uten at det løfter Welcome ut av det litt naivt kjedelige; en svak åpner på Rockford. O Claire henspeiler selvsagt til Oh Claire fra Heaven Tonight, uten at låten er spesielt lik. Perfect Stranger og If It Takes A Lifetime er slike midtempo ruslere som Cheap Trick har mange av, og Come On Come On er en rocker med spikern i bunn, som de også har gjort utallige ganger før. Dermed sniker det seg inn en følelse av forutsigbarhet og tja, latskap på låtskriversiden. Vi må frem til spor 5 med nettopp O Claire før vi renser ørene og finner noe virkelig interessant. Så er da også O Claire en nydelig, Beatlesinspirert ballade med solid løft. Varig.

This Time You Got It er en blanding av George Harrisons Got My Mind Made Up og Roy Orbisons You´ve Got It, helt ned til produksjonsverdier og melodi. Må si jeg så etter Jeff Lynnes navn første gang jeg hørte den, men han er ingen steder å se. This Time We Got It er rent tyveri, men fint tyveri.

Resten av Rockford rusler av gårde, best er Cheap Trick her når de roer seg ned litt; særlig Dream The Night Away er herlig. Det mer hardt rockende materialet blir masete og stivbeint (Decaf, Come On, Give It Away), og det er litt vel lite oppfinnsomhet på tekstsiden; mye away, day og years, for å si det sånn.

Lag en mikstape med de roligere låtene og du er i mål.

Rating: 6,5/10