Angels Of Light – How I Loved You (Young God Records cd, 2001)

1) Evangeline; 2) Untitled Love Song; 3) My True Body; 4) Jennifer’s Sorry; 5) Song for Nico; 6) New City in the Future; 7) My Suicide; 8) New York Girls; 9) Public Embarrassment Blues; 10) Two Women

Angels Of Lights andre album ble sluppet snaue to år etter debuten New Mother. Flere av musikerne på debuten var med også på How I Loved You i tillegg til det noen nye ansikter. Av Giras gamle kompanjonger var stadig Christoph Hahn, Lawrence Mullins og Thor Harris med. Flere av nykommerne var kvinner, der særlig Dana Schechter spilte en sentral rolle, med bidrag på bass, piano, melodica og sang. Den gamle Cramps-helten Kid Congo Powers dukket også opp med sin gitar, på et par spor.

Låtene ble skrevet i perioden etter utgivelsen av New Mother. De fleste starter med Gira og hans gitar, og bygges ut av de øvrige musikerne etter hvert. Alle sangene handler om kjærlighet i en eller annen form, og omslaget har et bilde av Giras mor på forsiden og et bilde av faren på baksiden.

La det være sagt; How I Loved You er det sterkeste albumet Angels Of Light noen gang skulle gi ut ( i alle fall frem til dette skrives i 2017). How I Loved You er en videreføring av ideene og løsningene fra debuten, men forestår også en fokusering og skjerping av musikalske og tekstlige tema. How I Loved You har like lang spilletid som debuten – ca 70 minutter – men færre og lengre låter, tidvis mer utviklede arrangementer og et skarpere bitt i uttrykket. Albumet har ti spor – mot forgjengerens sytten – to av disse strekker seg mot tolv minutter og to mot ni.

How I Loved You er enda mer melodisterk enn forgjengeren, og inneholder noen av Giras vakreste og mest utilslørte låter. Tematikken er nok en gang kjærlighetens mange fasetter og muligheter – særlig farer og nedturer.

Untitled Love Song må være noe av det mest tilgjengelige Gira noen gang har utgitt, der den sklir frem på en herlig melodi i et countryarrangement for evigheten. Den korte, avdempede Jennifer’s Sorry er også ualminnelig nydelig, men likevel med en nerve i arrangement og tekst som gjør den truende, og lytteren blir ambivalent; hva synger han om her, hva er Jennifers skjebne? Hyllesten til Nico er også sterk; en hviskesyngende Gira, med kor fra Dana Schechter over et huskende accordion, gir som resultat en fin hyllest til den store gotiske gudinnen Nico, som har sunget på noen av rockhistoriens største utgivelser.

De lange sporene er også verdt noen ord. Åpningsporet Evangeline sleper seg av gårde på et fint vokalarrangement med et akustisk lydbilde, som bare her og der bygges ut med elektroniske effekter og elektrisk gitar. Et akustisk lydbilde er gjennomgående for hele albumet, og det males ofte med ganske bred pensel. Det ligger ikke til Gira å være minimalistisk subtil!

New York City In The Future er et veldig stykke musikk, som flyter av sted med både rolige og aggressive partier. Gira tangerer transen i det brutale sluttpartiet, med sine nesten autistiske brøl om You Were Mine og Why? Her har kjærligheten gått til helvete og alt som er igjen er sinne og fortvilelse. Avsluttende Two Women er mildere, en renselse av en åpen og direkte kjærlighetserklæring, som treffer deg – om du ikke har et hjerte av stein. Også denne har elementet av fare lurende under skjønnheten; denne gangen gjennom det stadig repeterende og lydmessig forsterkede stikket som flyter gjennom de siste minuttene av låten.

How I Loved You har en herlig balanse mellom det lyse og mørke, det vakre og stygge. Denne plata er en sentral utgivelse i sitt tiår.

Rating: 9/10