(Can) The Inner Space – Agilok & Blubbo (Wah Wah Records LP, 2009)

1) Agilok and Blubbo; 2) Es zieht Herauf, 3) Dialog zwischen Birken; 4) Michele ist Da; 5) Mama Mama; 6) Kamerasong; 7) Zwischen den Bäumen; 8) Zweige und Sonne ; 9) Revolutionslied; 10) Der Letzte Brief; 11) Probleme; 12) Flop Pop; 13) Apokalypse

I 2009 dukket det opp to album med filmmusikk som gruppa The Inner Space hadde laget på slutten av sekstitallet, til to obskure tyske filmer. The Inner Space var i bunn og grunn Can – før de ble Can. Og vips hadde vi vi to verdifulle audio-dokumenter av protoCans virke som filmmusikkskapere – på skinnende, svart vinyl.

Agilok & Blubbo var regissør Peter Schneiders første film, og er en tidstypisk, politisk satire som tar opp i seg politiske oppfatninger og kulturelle holdninger som gjennomsyret undergrunnskulturen på slutten av sekstitallet. Til denne blandingen av sex, humor og politikk fikk The Inner Space oppgaven med å lage musikk. The Inner Space bestod på disse innspillingen av Irmin Schmidt, Holger Czukay og Jaki Liebezeit. Eneste som mangler av de fantatsiske fire var altså Mikael Karoli. I tillegg bidro filmstjernen og undergrunnsheltinnen Rosy Rosy (aka Rosemarie Heinkel) med vokal på den luftige poplåten Kamerasong, som en lysrøstet Nico over The Inner Spaces Femme Fatale aspirasjoner.

Musikken er innspilt i oktober 1968, med andre ord rett før Can ble Can. Det var Irmin Schmidt erfaring med musikk for teateroppsetninger som sørget for at gruppa fikk oppdraget. Det er godt å ha dette materialet offisielt utgitt; først og fremst fordi innholdet er av stor rockhistorisk interessse, men det er også ting på Agilok & Blubbo som står på egne bein – uten at det nødvendigvis hjerter og hjerner sprenges, slik Can kunne gjør det i sine beste stunder.

Musikken er hovedsaklig instrumental, «typisk» filmmusikk, som fungerer helt ok også uten bilder til. Cans påvirkning fra amerikansk rock og blues kommer klart frem, i tillegg til psykedeliske inspirasjoner og snutter fra kunstmusikken. Et høydepunkt i så henseende er den 10 minutter lange freakouten Apokalypse, som nærmer seg Mothers Of Invention på en sær dag.

I tillegg er åpningsporet, Agilok & Blubbo, en fin, «ferdig» Can låt med Irmin Schmidt på vokal, en protoCansk, psykdelisk krautperle. Her er Liebezets transebeat på plass, og alt som savnes er egentlig Karolis acid gitar, selv om Schmidts jazzy gitarplukking fungerer fint.

Rating: 6/10