Cheap Trick – The Latest (Cheap Trick Unlimited cd, 2009)

1) Sleep Forever; 2) When The Lights Are Out; 3) Miss Tomorrow; 4) Sick Man Of Europe; 5) These Days; 6) Miracle; 7) Everyday You Make Me Crazy; 8) California Girl; 9) Everybody Knows; 10) Alive; 11) Times Of Our Lives; 12) Closer, The Ballad Of Burt And Linda; 13) Smile.

23 juni 2009 var det klart for Cheap Tricks 16. studioalbum, oppklarende nok kalt The Latest. I årene som fulgte lurte jeg på om ikke korrekt tittel hadde vært The Last; det dukket ikke opp noen oppfølger før i 2016.

På The Latest videreførte gruppa samarbeidet med produsent Julian Raymond. Cheap Trick hadde sluttet å oppfinne seg, og som på forgjengerne Cheap Trick II, Special One og Rockford, fortsatte våre venner å klemme ut sin fine variant av poprock, hardrock med lettere psykedeliske innslag. Det var med andre ord en stund siden Cheap Trick overrasket i den ene eller andre retningen. Rekken av plater fra «restarten» med Woke Up With A Monster i 1994 var forbløffende jevne, selv om noen av dem var marginalt bedre enn andre, var det fritt for kalkuner og håpløsheter. Det var mange låter på disse platene som har fått sin velfortjente plass i Trick-kanonen.

Så også på The Latest, selv om dette albumet skiller seg litt fra forgjengeren Rockford – og det på en god måte. Der Rockford tidvis var litt sidrumpa og forutsigbar, er låtmaterialet sterkere denne gangen, og den lydmessige innpakningen er særdeles smakfull. På The Latest gikk gruppa for et psykedelisk og storstilt lydbilde, som pakker inn de mange melodisterke og roligere låterne på forbløffende vakkert vis. Det gjør at The Latest blir en fin lytteropplevelse og en deilig konstatering av at gamle helter ikke ruster.

Også denne gangen nikkes det til inspirasjonskildene, her først og fremst gjennom en tipptopp versjon av Slades gamle glambanger When The Lights Go Out. Denne ble opprinnelig utgitt i 1974, på Slades album Old New Borrowed And Blue. Og da røsker det godt i mine hjerterøtter; Old New Borrowed And Blue var et av mine aller første egne LP-innkjøp. Bortsett fra denne låten er alt materialet her skrevet av gruppa selv, stort sett i fellesskap.

De mange midttempo og balladeaktige låtene på The Latest har gjennomgående sterke melodier, og innpakningen i store strykerarrangementer og milde psykedeliske effekter gir The Latest et drømmende, mildt flytende uttrykk. Det hele brytes selvsagt opp av en og annen rocker, men de er i mindretall og spilles med større lødighet og mindre kaving enn på Rockford. Og på rockeren Sick Man Of Europe hentes tittelen fra et bandnavn Rick Nielsen brukte på tidli syttitall. Denne funker bra, det samme gjør den rappe Everyday You Make Me Crazy, med fint arrangement og strykere susende rundt lag på lag av vokal.

De storstilte, nesten symfoniske baladene tar imidlertid kaka her; både Miss Tomorrow, This Days, Miracle og Time Of Our Lives vokser seg store og sterke, om du bruker litt tid på å la melodilinjene snike seg inn på deg.

Og det synes jeg er lurt at du gjør.

Rating: 7,5/10