Blue Oyster Cult – Heavens Forbid (CMC cd, 1998)

 1) See You In Black; 2) Harvest Moon; 3) Power Underneath Despair; 4) X-Ray Eyes; 5) Hammer Back; 6) Damaged; 7) Cold Gray Light Of Dawn; 8) Real World; 9) Live For Me; 10) Still Burnin’; 11) In Thee

Da Blue Oyster Cult i 1998 slapp albumet Heavens Forbid, var det i realiteten tretten år siden gruppa hadde sluppet et album med nytt materiale. Imaginos ble riktignok utgitt i 1988, men inneholdt musikk skrevet på syttitallet.

Gruppa hadde holdt seg i aktivitet i alle disse årene, med turnering jevnt og trutt opp gjennom nittitallet, og av originalmedlemmene var stadig Eric Bloom, Buck Dharma Roeser og Allen Lanier på plass. På Heavens End hadde de med seg Danny Miranda på bass og Chuck Burgi på trommer på de fleste sporene.

Bak et aldeles forferdelig amatørmessig omslag, som mest av alt minner om en rett til video b-skrekkfilm, gjemmer det seg et slett ikke verst album. Vi snakker ikke om nivå ala gruppas klassikere, men det låter bitvis inspirert og friskt. Og Heaven Forbid er fri for de håpløse sporene, og spiller greit tvers igjennom. Når det gjelder omslaget skal det tillegges at det «alternative» omslaget, som endte opp inne i heftet som fulgte med, var en tegning tydelig inspirert av Morgan Fairchild, den amerikanske skuespillerinnen. En slags hommage? en flirt?

På Heaven Forbid veksler BOC mellom et røft metal uttrykk og den klassiske powerpop/rocken gruppa står for i sine beste stunder. Lydbildet er tungt og fett, og det er godt å konstatere at plata har et lydbilde som understøtter musikken og ikke ødelegger det hele, slik resultatet var ved et par anledninger på åttitallet. Albumet er produsert av Eric Bloom, Buck Dharma Roeser og gruppas manager Steve Schenck.

På låtsiden hadde bandet funnet en ny leverandør av tekster, science fiction og skrekkbok forfatter John Shirley. Shirley skrev tekstene til åtte av ti nye låter på Heavens Forbid, og plasserte gruppa i velkjent terreng, der tekstuniverset omhandler mystisisme i kombinasjon med proto-science fiction og cyber punk. Det er et univers BOC alltid har trivdes i, og det faller heldig ut her – uten å bli krampaktig for gubber som snuste på femtiårene.

Donald Buck Dharma Roeser var den sentrale låtskriveren på Heaven Forbid, han var involvert i samtlige ti nye låter på plata. Den ellevte låten på plata var en unødvendig liveversjon av Laniers klassiske In Thee. Selvsagt fint fremført i tilnærmet akustisk tapning, men her oppleves det bare at den er slengt på – et undøvendig haleheng. Kanskje for å sikre også Lanier låtskriverinntekter fra salget av albumet, jeg vet ikke.

Nivået på låtene er litt ujevnt, men høydepunktene er solide. Harvest Moon er den beste låten gruppa hadde levert på plate siden Fire Of Unknown Origin i 1981. En typisk Roeser låt, skrevet av mannen alene; svært melodisterk, komplekst arrangement og en veksling mellom det lyse og det mørke, sistnevnte representert ved heidunderende gitararbeid fra samme Roeser. X-Ray Eyes er en annen godlåt, også denne sunget av Roeser. En akustisk rocker med kompleks vokalarrangement. Live For Me er nok en klassisk Roeser melodi, med fin sang og nydelig gitararbeid – klassisk BOC.

Eric Bloom er også i god form, vokalmessig er han fortsatt fullt på høyden her i 1998. Materialet han har å jobbe med på de tyngre låtene er dessverre ikke like gode hele veien, og en del spor bare spinner forbi uten å feste seg. Men åpneren See You In Black- nærmest en Metallica parodi – river godt med tyngde og en ekkel tekst. Det samme gjør den beske, heavy Hammer Back.

Om vi nevner at Burnin For You fra Fire Of Unknown Origin får en slags oppfølger i Still Burnin´, uten at disse to har noen meleodimessige likheter, er vel det meste sagt.

Blue Oyster Cult holdt stilen ganske bra i 1998.

Rating: 7/10