The Animals – Ark (I.R.S. LP, 1983)

1) Loose Change; 2) Love Is For All Time; 3) My Favorite Enemy; 4) Prisoner Of The Light; 5) Being There; 6) Hard Times; 7) The Night; 8) Trying To Get To You; 9) Just Can’t Get Enough; 10) Melt Down; 11) Gotta Get Back To You; 12) Crystal Nights; 13*) No John No.

Siste ord i Animals sagaen var ikke sagt med Before We Were So Rudely Interrupted, for i 1983 dukket originalbesetningen opp igjen,  med både nytt album med originalmateriale og en verdensturne. På turneen hadde gruppa med seg blant andre Zoot Money og Steve Grant. Låtmaterialet på turneen bestod av både gamle låter og nyere material. Et opptak fra turneen ble utgitt under tittelen Greatest Hits Live (Rip It to Shreds) i 1984.

På The Ark tok gruppa det musikalske steget inn i åttitallet, med et oppdatert lydbilde og influenser fra den tidens musikalske moter, med alt fra synthpop, til powerpop, modernisert r&b og et forsøk på reggae. Det var lite igjen av det opprinnelige Animals uttrykket, det mest gjennkjennelige var selvsagt Eric Burdons vokal. Burdon synger fortsatt like godt her som han alltid hadde gjort. I noen låter legger han seg litt vel opp til Mick Jagger ca samme tidsperiode, uten at det kler mannen spesielt godt. Han har da solid nok egen vokalsignatur.

Ark skiller seg klart ut fra resten av gruppas katalog, med lydbilde av tiden og et mer generiske låtmateriale. Lydmessig er det riktignok ingen katastrofe, slik det ofte kunne bli når gamle helter gikk amok i den moderne tidens digitale lydmuligheter. Men det er lite igjen av den rå, energiske bluesrocken som skilte denne gjengen fra omgivelsene den gang da. På Ark blir de et helt alminnelig, kommersielt poprock orkester med en god vokalist. Og når låtmaterialet stort sett ikke overstiger det alminnelige blir det lite å bite i; Ark sklir lett forbi, uten å hverken plage eller engasjere.

Låtene ble som sagt skrevet av gruppa selv, med Eric Burdon som største bidragsyter. Og anstrenger jeg meg er det mulig å trenge forbi formlene og det polerte lydbildet og finne noen høydepunkter. Crystal Nights har en fengende melodi og suveren sang av Burdon. Reggaelåten Love Is For All Time er også ok, en guilty pleasure god som noen. Gotta Get Back To You er fengende, fet hvitmannsfunk med en inspirert Burdon. Ellers er det mye kjedelig poprock her, representert blant annet med den forglemmelige The Night, Hard Times, Being There og flere til.

The Night ble sågår sluppet på singel og snek seg opp til en 48 plass på listene i USA.

Men med Ark var det siste, i alle fall pr 2017, studioalbumet fra The Animals sluppet. Dessverre var det gruppas svakeste.

Rating: 5/10