Angels Of Light – We Are Him (Young God cd, 2007)

1) Black River Song; 2) Promise of Water; 3) The Man We Left Behind; 4) My Brother’s Man; 5) Not Here/Not Now; 6) Joseph’s Song; 7) We Are Him; 8) Sometimes I Dream I’m Hurting You; 9) Sunflower’s Here to Stay; 10) Good Bye Mary Lou; 11) The Visitor; 12) Star Chaser

We Are Him skulle bli Angels Of Lights siste album, i alle fall frem til dette skrives i 2017. Gira opplevde at han var i ferd med å uttømme konseptet, slik han hadde gjort med Swans mot slutten av nittitallet. Giras sug etter igjen å dyrke og utforske et tyngre uttrykk begynte å melde seg, noe som resulterte i en gjenåpning av Swans-rommet i 2010. Swans skulle være aktive frem til 2017 og slapp fire kraftfulle, omfangsrike og til dels glimrende album i løpet av disse syv årene.

We Are Him er nok et godt, gjennomarbeidet album fra Angels Of Light, som vinner seg ved gjentatt lytting, dog uten å nå helt opp til de kolossale høydene fra de to første albumene. Nok en gang er musikerne fra Akron/Family sentrale bidragsytere, selv om de denne gangen er supplert med en haug med andre gjester. En av gjestene var sangerinnen og låtskriveren Larkin Grimm, som mange år senere skulle beskylde Gira for voldtekt. Noe han har benektet på det sterkeste og som har ført til en bitter konflikt mellom de to. Albumet ble som vanlig produsert av Gira selv, og han skrev også alle låtene.

Når vi i ettertid vet at Gira gikk tilbake til Swans kort tid etter utgivelsen av We Are Him, er det lett å høre at han er på vei mot noe annet enn det Angels Of Light representerte. We Are Him er litt tyngre, bitvis mer insisterende og mer aggressiv enn vi hadde hørt av Gira på mange år, dog uten at Angels Of Lights mørke folk og americana er forlatt. En vending mot det tyngre er tydelig på spor som My Brother’s Arm og tittelsporet. Her er det det dystre, manisk repetive som dominerer. Det er gjennomgående en mer elektrisk instrumentering på We Are Him. Det gir albumet mer av en rockfølelse enn det de foregående platene hadde. Det er likevel mange spor som holder på konseptet til Angels Of Light, dvs det mørke folk- og countryuniverset Gira hadde gjort til sitt gjennom ti år. The Visitor er en representant for folkballaden og på Good Bye Mary Lou er vi i hillbillyland; Gira goes bluegrass!

Verdt å nevne er også den rett ut poppete Sunflower’s Here to Stay, som kan beskrives som en sekstitallspastisj; er det Giras variant av Sunny Afternoon av The Kinks? Morsomt er å det i alle fall å høre den alvorstunge Gira med de tunge labbene forsøke å være lett og lys; det lykkes sånn passe.

We Are Him avsluttet et sentralt kapittel i Michael Giras musikalske virke, og bekreftet at han har en bred palett å spille på: han er ikke kun en manisk avantrocker, men også en mann med en dyp forståelse for amerikansk tradisjonsmusikk. En tradisjon han har gitt sin sedvanlige signatur.

Rating. 7,5/10