Aphex Twin – Selected Ambient Works 85-92 (Apollo cd, 1992)

1) Xtal; 2) Tha; 3) Pulsewidth; 4) Ageispolis; 5) I; 6) Green Calx; 7) Heliosphan; 8) We Are The Music Makers; 9) Schottkey 7th Path; 10) Ptolemy; 11) Hedphelym; 12) Delphium; 13) Actium

To av de første «moderne» elektroniske artistene jeg dykket ned i på tidlig nittitall var Autechre (Rob Brown og Sean Booth og Aphex Twin (Richard D. James). Mitt nære og kjære forhold til disse artistene holder seg fortsatt, mer enn 25 år senere. Aphex Twin og Autechre har vist seg å være artister med evne til fornyelse, og har levert kvalitetsmusikk på en lang rekke utgivelser i denne perioden. Både Aphex Twin og Autechre ble tidlig hyllet som noe av det største og beste innen elektronica, og den posisjonen har de beholdt i hele denne perioden. Det er likheter mellom de to er, men det er også mye som skiller. Der Brown og Booth er alvorlige, omstendelige og anonyme, er Richard D. James en spilloppmaker og en impulsiv fyr, som ikke nøler med å fortelle røverhistorier om egen bakgrunn, opptre under merkelige aliaser og ha de mest absurde bilder av seg selv på omslaget av utgivelsene.

Richard D. James ble født i Irland i 1971, men vokste opp i Cornwell England. De eldste Innspillingene på hans første album, Selected Ambient Works 85-92, er dermed produsert av en yngling på 14 år. Han begynte tidlig som DJ og fiklet med egen musikk på det som måtte foreligge av billige elektroniske duppeditter og instrumenter

Selected Ambient Works 85-92 fikk svært positiv mottagelse når den kom, og er et tidlig eksempel på vekselvirkningene mellom ambient og dansbar elektronisk musikk. Albumet har en dus, beroligende stemning av bliss, men forlater så godt som aldri den dansbare elektroniske beaten. Dette er vel årsaken til at albumet har fått en evig status som et tidlig IDM mesterverk. (IDM må vel være en av tidenes mest idiotiske beskrivelse av en musikksjanger; intelligent dance music? Hæ? Finnes det uintelligent? Hvordan defineres det hele?)

Selected Ambient Music 85-92 er så godt som instrumental, med unntak av noen samples her og der. Samplene er hovedsaklig fra filmer, som Charlie og sjokoladefabrikken, The Thing og Robocop. Og jammen om ikke det dukker opp en snutt fra Public Image Limiteds Fodderstompf, på den herlige Green Calix. Green Calix bryter forresten med resten av albumet, med sin nesten hissige beat, gjennomtrengende synthslynger og svakt industrielle innfall og utfall.

Musikken på albumet kan fremstå naivt enkel, der den stort sett bygger opp låtene på en enkel technobeat, som så suppleres med ambiente toner av ganske så lettfattelig karakter; det er mye her som nærmer seg en slags elektronisk undergrunnskjønnhet av tilnærmet easy listening. Likevel er det så gjennomtenkt, elegant konstruert og merkelig emosjonelt at det blir svært gripende musikk ut av det hele. Lyden er også dypt analog i uttrykket, alle digitale krumspring til tross. Det låter som om det hele er tatt opp på et litt dårlig stereoanlegg, noe som bidrar til å menneskliggjøre musikken og unngå det kliniske, kjølige som legger en demper på opplevelsen av mye elektronisk musikk.

Selv om innspillingene etter sigende spenner over 7 år, er det et konseptuelt hele over albumet. Det låter som en helhet, og med mannens tendenser til å fortelle røverhistorier og bygge myter, kan en selvsagt undres på om ikke det hele er innspilt i løpet av kort tid. Uansett, Richard D. James viser allerede her sitt mesterskap i å konstruere varig musikk ut av til dels enkle melodilinjer og få virkemidler. Selected Ambient Music 85-92 henter lite eller ingenting fra tyske kosmiche elektronikkhelter som Klaus Schulze, Cluster og Tangerine Dream. Det høres ut som inspirasjonen starter med Brian Enos ambiente utgivelser fra sent syttitall og første halvdel av åttitall, samtidig som det tilføres en ung manns sans for elektronisk dansemusikk, disco og hiphop. Dermed blir albumet mektig – og ganske nyskapende -, gjennom å kombinere det ambiente og det dansbare. Det var selvsagt mange som hadde lirket borti samme terreng, enten det dreide som om deep house eller rent ambient musikk; Aphex Twin mesterstykke var å kombinere disse elementene til et større hele i en musikk som er svært enkel og likevel alltid interessant lytting. Det enkle er det beste.

Aphex Twins første album er på mange vis en start for moderne, «høyverdig» elektronica, hvor det kroppslige kombineres med det åndelige og det hele ender opp som sentral og vesentlig ny musikk. Interessant nok er Selected Ambient Works 85-92 like herlig lytting i 2017; takket være albumets unike var(m)e stemning og store invitasjon av fengende tema og dus, inkluderende ambiens.

Selected Ambient Works 85-92 var inngangsporten til elektronisk musikk for mange, og albumet skulle få enorm betydning for populærmusikken utover nittitallet. Sammen med hiphop skulle electronica sakte, men sikkert dytte gitarene til baksetet i populærmusikkbussen.

Rating: 9/10