Amon Duul – Disaster (BASF 2LP, 1972)

1) Drum Things (Erschlagzeugtes); 2) Asynchron (Verjault Und Zugeredet); 3) Yea Yea Yea (Zerbeatelt); 4) Broken (Ofensivitäten); 5) Somnium (Trauma); 6) Frequency (Entzwei); 7) Autonomes (Entdrei); 8) Chaoticolour (Entsext); 9) Expressionidiom (Kapuntterbunt); 10) Altitude (Quäär Feld Aus); 11) Impropulsion (Noch’n Lied).

Utgravingen av innspillingene som lå til grunn for debutalbumet var ikke slutt med Collapsing/Singvogel Ruckwarts & Co. Det skulle komme ytterligere to doble utgivelser, Disaster i 1972 og Experimente i 1984.

Disaster er klart mindre interessant enn de tre foregående platene fra Amon Duul. Det er ingenting her som når opp til det som allerede hadde blitt utgitt. Det serveres stort sett innholdsløse perkusjonsorgier uten fremdrift og løft, nærmest som rene oppfarmingsøvelser og uttesting. Det er særdeles lite som fester seg, og det blir fort enerverende lytting. Jeg har ingenting mot repitisjon, droner og minimalisme, men uten en reel plan i sikte og uten utvikling, blir det rett og slett kjedelig lytting. Og når man av en eller annen grunn drar det hele ut i over en time over fire platesider, blir det rett og slett alt for mye av noe som ikke godt.

Midt inne i larmen er det noen som forsøker seg på en versjon av Beatles´ Eight Days A Week, som faktisk fremstår som ubegripelig hjelpesløs.

Lite å hente her gitt, og totalt utilgivelig å sverte til navnet til  krautpionerene Amon Duul ved å utgi dette tullballet.

Rating: 2/10