Archers Of Loaf – Vee Vee (Alias Records cd, 1995)

1) Step Into The Light; 2) Harnessed In Slums; 3) Nevermind The Enemy; 4) Greatest Of All Times; 5) Underdogs Of Nipomo; 6) Floating Friends; 7) 1985; 8) Fabricoh; 9) Nostalgia; 10) Let The Loser Melt; 11) Death In The Park; 12) The Worst Has Yet To Come; 13) Underachievers March And Fight Song

Vee Vee ble sluppet to år etter debuten og er nok et knall kapittel i historien om Archers Of Loaf. Vee Vee er gledelig nok, og en smule overraskende, et like godt album som Icky Mettle. Gruppa viste at de hadde mer i seg enn et sterkt debutalbum og unngikk dermed den kortslutningen mange artister opplever når album nummer to skal leveres. Vee Vee er mer variert, bruker flere virkemidler og er like inviterende med sine sterke melodier. Dessuten har gruppa ryddet i soundet sitt, den verste skranglingen er strammet opp. Og det kler materialet og gruppa bra; melodiene kommer til sin rett og det smaker av fornyelse. Dessuten synger Bachmann enda bedre her enn på debuten.

Archers Of Loaf fikk Bob Weston til å produsere plata. Og det er tydelig at han satte sitt preg på resultatet. Weston, med bakgrunn fra band som Volcano Suns og Shellac, forstod hva som skulle til å for å videreutvikle soundet til gruppa. Han var også tekniker på Nirvanas In Utero og skulle etterhvert også jobbe med band som Rodan, June Of 44, Sebadoh og Polvo.

Gitarspillet løfter Vee Vee.Samspillet mellom Bachmann og Eric Johnson er tidvis svært inspirert. De to kombinerer klassisk jangle med dronende, atonale partier og noiserockharvende estestikk på fint vis. Det låter oppfinnsomt og tiltrekkende, samtidig som det foregår mye her – det medfører at Vee Vee krever tid. Albumet åpner seg ikke før etter noen gjennomlyttinger. Da treffer det imidlertid hardt.

Vee Vee består av tretten spor over førti minutter, og albumet er fritt for kalkuner – selv om kvaliteten kanskje daler litt mot slutten, før det hele løfter seg igjen på det aller siste sporet Underachievers March And Fight Song. Underachivers er en snodig låt med trompet, banjo, plystring og et humpende komp som spretter i vei. En lystig avslutning.

Det er flere store høydepunkter på Vee Vee. Åpningssporet Step Into The Light spenner opp et stort, svimlende lerret med dronende gitar over sakte beat, som bygger opp over to og et halvt minutt før Bachmann begynner å synge. En sterk melodi, flott gitararbeid og sår, melankoli fra Bachmann. Også Harnessed In Slums er svær; en fet rocker med løft i refrenget.

Greatest Of All Time var tittelen på en EP gruppa ga ut mellom Icky Mettle og Vee Vee, men sangen av samme navn var ikke med på EPén og dukket først opp på Vee Vee. Og Greatest Of All Time er også et høydepunkt, en slepende ballade om «The worlds worst rock & roll band». En seig, sår og fengende sang, med en solid bredside mot platebransjen.

Også Floating Friends må nevnes. Floating er den type låt hvor du føler du komme rett inn i noe som har pågått en stund. Den bare siger avgårde på dronende gitarer med en uimotståelig melodi.

Rating : 8/10