Aphex Twin – Selected Ambient Works Volume II (Warp, 2cd, 1994

I) – XII), 13) Blue Calx, XIV) – XXIV)

Richard James var produktiv og ga ut diverse 12″, epér og singler under forskjellige navn og aliaser både før og etter debutalbumet Selected Ambient Works 85-92, men det var først i mars 1994 at han slapp oppfølgeren til det første Aphex Twin albumet.

Tittelen på Selected Ambient Works Volume II kan forlede deg til å tro at utgivelsen er en videreføring av uttrykket som dominerte debutalbumet, nemlig den duse, flytende kombinasjonen av teknorytmer og ambiente teksturer, men slik er det ikke. På Volume II overrasket Aphex Twin både fans og kritikere med å hive så godt som alt som heter rytmisk puls overbord, for så å fordype seg i rene ambiente landskaper. Selected Ambient Works Volume II er et enormt stort, spraglete verk, som bretter seg ut over 24 deler og 150 minutters spilletid fordelt på to cder. Diskusjonen gikk høylytt blant teknofans om James rett og slett køddet med sitt publikum, der han ikke bare serverte et kolossalt stykke ambient musikk, men også fortalte røverhistorier om at musikken var drømt frem og skapt av underbevisstheten. Selected Ambient Works Volume II er imidlertid svært langt fra å være en spøk, tvert i mot er det et av de fremste og mest varige eksemplene på ambient musikk post Brian Enos sjangerdefinerende album fra perioden 1976 – 1985.

Aphex Twin benyttet seg av mange av de samme virkemidlene som Eno, særlig i fokuset på teksturer og sakte utvikling av stemninger, men det er også forskjeller. For det første doserer Aphex Twin stort sett musikken i stykker på mellom 5 og 10 minutter, med egne tema og løsninger for det enkelte musikkstykke. For det andre er det små rester av James bakgrunn fra tekno og dansemusikk; han klarer ikke helt å la elementer av rytmer spille inn i lagene av lyd. Prøv for eksempel XVIII, med sin dansende stemning av bliss. Andre steder finnes en mildt industriell puls, som skaper en skarphet som bidrar til at interessen holdes oppe.

Selected Ambient Works Volume II er en voldsom dose om du tar den i en lytt. Jeg får i hvertfall mer ut av dette ved å posjonere det hele ut. Inndelingen i kortere spor oppfordrer heldigvis også til det. Det er svært mye å oppdage på disse to cdene, det er ingen av sporene som er uinteressante. Dermed ender albumet opp som noe langt mer enn kun en plate å slappe av til og benytte til bakgrunnsmusikk. Etter hvert som den kommer under huden på deg siger en uendelig skjønnhet frem i musikken, og albumet blir en varig venn, som egner seg for aktiv lytting – og ikke bare noe å sette på når du krasjer på sofaen etter dagens dont.

Selv om det er en flittig og dyktig bruk av lag på lag i teksturene på musikken, er det hele holdt forbløffende enkelt. Det faktum tar det tid før innhenter deg, der du først overhumples av albumets massive mengde ro og bliss. Som på forgjengeren bruker James sine store evner til å skape svært mye ut av lite. Det er statiske stemninger, det er spor av en viss bevegelse, det er spor av skremsler og det er store mengder blå himmel. Samtidig er Selected Ambient Works Volume II gjenkjenbar som electronica; musikken er like mye av elctronicascenen ca tidlig 90-tall, som en datter av tidlige ambiente verk som Evening Star, Music For Airport og Apollo. Musikken høres gjennomgående elektronisk ut, men likevel helt ute av tid og sted. Slik blir dette mesterverket en fornyer som også ser bakover. Det er en stor prestasjon.

Rating. 9/10