The Association – Insight Out (Warner Brothers LP, 1967)

1) Wasn’t It A Bit Like Now; 2) On A Quiet Night; 3) We Love Us; 4) When Love Comes To Me; 5) Windy; 6) Reputation; 7) Never My Love; 8) Happiness; 9) Sometime; 10) Wantin’ Ain’t Gettin’; 11) Requiem For The Masses

The Associations plateselskap Valiant var bekymret for manglende hitsingler fra Renaissance, og ba derfor om å få demoinnspillinger til vurderinger. Gruppa spilt inn et knippe låter med Jerry Yester som produsent. Blant disse var det blant andre tidlige versjoner av Never My Love og Requim For The Masses. Valiant likte demoene og ga klarsignal for å gå i gang med album nummer tre. Midt oppe i alt dette ble Valiant overtatt av Warner Brothers, og The Association befant seg plutselig på et av verdens største plateselskap. Warner Brothers sørget også for å gjenutgi gruppas to første album.

Heller ikke Jerry Yester, som produserte gruppas forrige album, skulle rekke mer enn en plate før han ble byttet ut, til tross for at han hadde produsert demoene som lå til grunn for det som skulle bli Insight Out. Han ble byttet ut med Bones Howe, muligens på grunn av hans arbeid med The Mamas And The Papas, som oppnådde stor suksess med musikk som ikke lå langt fra The Association.

Jules Alexander hadde forlatt gruppa, han bestemte seg for å reise til India for å studere meditasjon, intet mindre. Selvsagt en meget hipp aktivitet i det hysteriske hippieåret 1967. Alexander ble erstattet av gitarist og vokalist Larry Ramos, som akkurat rakk å komme med før innspillingene av nytt album startet. Ramos var tidligere barnestjerne, og hadde også vært med The Men, bandet som gjenoppstod som The Association. Med Ramos på plass åpnet The Association Monterey International Pop Festival 16 juni 1967, samtidig som gruppas singel Windy var på full fart opp på hitlistene. Windy ga seg ikke før førsteplassen var nådd, og der forble den i fire uker. Windy ble gitt til gruppe av Ruthann Friedmann, en folksanger som var venn av bandet. Windy er en uimotståelig poplåt, riktignok svært av tiden den ble utgitt i, men også god å lytte til i dag. Her kan du virkelig snakke om solskinnspop; en oppløftende , solfylt sang med voldsomt løft i refreng og arrangement.

Med Bones Howe og Warner Brothers i førersetet ble det satt fart i retning radiospilling og et kommersielt, gjennomarbeidet album. Dermed var det inn med eksterne låtskrivere og et knippe solide sessionmusikere. På Insight Out spilte blant andre Hal Blaine (trommer), Joe Osborn (bass) , Larry Knechtel (keyboards) og gitaristene guitarist Al Casey og Mike Deasy. Dermed måtte Association pent ta plass i baksetet. De stod selvsagt for sang og en del musisering, men det var åpenbart at Bones Howe hadde regien.

Windy ble spilt inn først, og etter litt turnevirksomhet returnerte gruppa til studio og spilte inn resten av albumet. Insight Out endte opp som et godt Association album, med en temperert blanding av kunstpop, folkrock, sunshinepop og visse drag mot garasjen. Bidragene fra eksterne låtskrivere var midt i blinken, med låter som On A Quiet Night (Av P.F.Sloan), nevnte Windy, Happiness Is og Never My Love (brødrene Addrisi). Never My Love er en koloss av en poplåt, en bauta i pophistorien, en melodi, arrangement og sang helt oppe i toppen av hva sekstitallet ga oss av knall popmusikk. Og det sier ikke lite. The Associations klart beste låt.

Gruppas medlemmer beit også godt fra seg, der særlig den pompøse Requim For The Masses skiller seg ut, en voldsom sak der The Association nærmer seg det David Axelrod gjorde med The Electric Prunes på omtrent samme tidspunkt. We Love Us er en annen egenskrevet godlåt, mer pop her – med det klassiske løftet gruppa fikk til i sine beste stunder.

Det er i det hele tatt mange flotte poplåter på Insight Out, og ingen blundere. Likevel fremstår den kanskje litt vel rettvendt, og jeg kan ta meg i å savne galskapen til Boettcher fra første albumet.

Albumet ble en stor salgssuksess, faktisk en av de mest solgte platene i USA i 1968.

Rating: 7,5/10