Archers Of Loaf – All The Nations Airports (Alias Records cd, 1996)

1) Strangled By The Stereo Wire; 2) All The Nations Airports; 3) Scenic Pastures; 4) Worst Defense; 5) Attack Of The Killer Bees; 6) Rental Sting; 7) Assassination On X-mas Eve; 8) Chumming The Ocean; 9) Vocal Shrapnel; 10) Bones Of Her Hands; 11) Bumpo; 12) Form And File; 13) Acromegaly; 14) Distance Comes In Droves; 15) Bombs Away

I 1995 hadde Archers Of Loaf nådd et nivå hvor de byttet ut kassebilen med fly når det var tid for turne. En tur til Europa for konserter her, en festival på vestkysten der og så videre. Dette inspirerte gruppa da de skulle spille inn nytt album. De ønsket å formilde noe av følelsen du får når du titter ut av vindu på et fly og ser rullebaner, lys og aktivitet rundt. Å formidle roen når du sitter på flyet og lander i en fremmed by, og bare ser et omriss av omgivelsene som venter på deg. Omslagsbildet formidler denne følelsen Archers Of Loaf var ute etter, uten at jeg kan påstå at musikken sender noen spesielle vibrasjoner i samme retning.

All The Nations Airport var gruppas tredje ordinære album på tre år, spilt inn i Seattle med Brian Paulson som produsent, og utgitt i september 1996. Denne gangen hadde gruppa også, dog indirekte, blitt plukket opp av et stort internasjonalt plateselskap. Archers Of Loaf hadde fortsatt kontrakt med Alias, men denne gangen var det Elektra som stod for distribusjonen.

Inspirasjonskilder, kontrakter, innspillingssteder og produsent til tross, Archers Of Loaf var fortsatt helt og fullt seg selv på All The Nations Airports. Plata var en forlengelse av de to første i stil og innhold, og mer en dans på en stadig lengre line enn noen spesiell utvikling. Det låt ryddigere – mindre skrangling – og det var nye elementer, blant annet i form av av piano på enkelte spor. Men i all hovedsak var det Archers Of Loaf slik vi hadde lært å like dem. Og det er både bra og ikke så bra. Fint fordi gruppa dyrket sin egenart og definitivt hadde funnet sin stil. Men overraskelsesmomentet var borte og en dis av det trivielle hadde lagt seg over begivenhetene. Låtmaterialet var også et hakk ned fra Icky Mettle og Vee Vee. Dermed fremstod All The Nations Airports som en smått mattere utgave av de to første flotte albumene. Og det er synd, for isolert sett er All The Nations Airports slett ikke et dårlig album. Gruppa skrev fortsatt gode låter, som riktignok trengte enda mer tid på å åpne seg enn før, men perlene lå på lur også her. Og plata er godt spilt. Det er tydelig at heftig turnering hadde skrudd gruppa grundig sammen.

Pianoballaden Chumming The Ocean er et eksempel på en varig låt, som har blitt en kjær venn opp gjennom årene, og er at av sporene jeg henter frem når suget etter Archers Of Loaf kommer. Også åpningssporet Strangled By The Stereo Wire en en godbit, tett slektende på uptempo rockerne fra de tidligere platene. Den krypende, rumlende nesten alt-country aktige Bumpo er også et høydepunkt.

Så er det dessverre for mange spor som sklir forbi, som på tross av gjentatt lytting nekter å feste seg.  Det er trist, for hadde låtmateriale vært litt bedre hadde All The Nations Airport vært en fullt ut verdig oppfølger til Vee Vee.

Rating: 6,5/10