Amon Duul II – Yeti (Liberty Records 2LP, 1970)

1) Soap Shop Rock; 2) She Came Through The Chimney; 3) Archangels Thunderbird; 4) The Return Of Ruebezahl; 5) Eye-Shaking King; 6) Pale Gallery; 7) Yeti; 8) Yeti Talks To Yogi; 9) Sandoz In The Rain.

Bak krautrockens mest legendariske omslag skjuler det seg som hør og bør også en av sjangerens ypperste utgivelser. Mannen med ljåen på omslaget er gruppemedlem Shrat, som svinger seg over et omslag satt sammen av fast omslagskunsnter og bassist Falk Rogner. Han skulle lage en rekke av Amon Duul IIs omslag, som er lett gjenkjennelige med sin foto i lag på lag.

Phallus Dei fikk en del oppmerksomhet i hjemlandet, men ble stort sett ignorert i resten av verden. Oppfølgeren Yeti skulle imidlertid løfte Amon Duul IIs rykte også utenfor Vest-Tysklands grenser, og da særlig i England. Gruppas plateselskap Liberty i London var ledet av den unge Andrew Lauder. Han hang med freaksa i Notting Hill, og da var ikke veien lang fra Amon Duul II til Hawkwind. Gruppene ble venner og Hawkwind benyttet alle anledninger til å løfte frem sine tyske svirebrødre. Snart kom også John Peel på banen. Den legendariske djen Peel ble stor fan av Yeti og spilte den på sine radioprogrammer. Peel var allerede fan av Can og annet tysk undergrunnssnadder og falt i staver over Amon Duul II. Alle unge musikkinteresserte engelskmenn fikk dermed de skrudde tyskerne inn via sine transistorradior.

Yeti er et formidabelt dobbeltalbum, og et klart løft fra det flotte debutalbumet. Yeti er mer eksperimentell, mer konsentrert og nærmere spacerock enn Phallus Deis steine og vindskeive uttrykk. I likhet med Phallus Dei er også Yeti todelt; to platesider med låter og to platesider med lange improvisasjoner. Produsent Olaf Kubler, som produserte alle de tidlige albumene til gruppa, ga Yeti en løs vibb av mildt skrammel i en spacerocksetting. Effekten er en times drømmereise i krautrock med vekt på rock – Amon Duul II var et rockband – et oppfinnsomt ett. Yetis sound er mindre perkusjonstungt, men rocker hardt når det er påkrevd og rocker løst når det er tingen. Vokalen er hysterisk og der ute, med bedre plass til Renate Knaup her enn hva som var tilfelle håp forgjengeren. Tekstene er på engelsk, et skift fra den tyske gotikken fra debuten. Og selv med engelske tekster og strammere rockfigurering er Yeti umiskjennelig tysk; en kantete, europeisk stemning av opprør og egenart hviler over musikken; Yeti er Kosmische Musik til perfeksjon.

Låtsyklusen Soap Shop Rock dekker mesteparten av side en på Yeti. Den banker i gang med proto hard rock, med vindskeiv sang og fiolin under Karrers hissige babling om en Burning Sister; formidabelt. Burning Sister vender over i Halluzination Guillotine – en stram midtempo meditasjon hvor vokalen begraves under en eviggående gitarsolo. Og dette er bare starten! Gulp A Sonata/Flesh-Coloured Anti Aircraft Alarm følger så. Og spørr ikke meg hva som foregår her; det er noe mystisk, noe utenomjordisk?

Side en ender med den lune She Came Through The Chimney, en gitarfigur vandrer over bongos og bass før fiolin kommer inn. Vi trenger denne som en mild avrusning etter Soap Shop Rock, og gjør oss klare for den videre reisen.

Og det trengs, for åpningen på side to er er det herlige høydepunktet Archangels Thunderbird – nok en rocklåt, og denne gangen sunget av Renate Knaup, som den krautdronningen hun var. Og for et riff. Og for noen låttitler! Det andre kolossale høydepunktet på side to er Eye Shaking Kingdom, fem minutter slepende, ekstremt overstyrt og skurrende proto noiserock, ti år før amerikanerne snublet over denne sjangeren, da de forsøkte å finne veien ut av punk-klisjeene.

Det atten minutter lange tittelsporet er Amon Duul IIs spacerock-ekskusjon. En grim vandring i et musikalsk terreng ikke ulikt Pink Floyd ca 1969; ikke unikt egenartet, men likevel varig og god lytting. Yeti vandrer over på side fire og videre inn den seks minutter lange Yeti Talks To Yogi som tar improvisasjonen til en hektisk avsluting, puh!

Det ni minutter lange avslutningsporet Sandoz In The Rain er destillert acid folktåke , ikke ulik det Amon Duul leverte på sitt Paradieswärts Düüls album fra samme år. Så er da også Sandoz In The Rain et samarbeid mellom de to gruppene som tidligere var ett. Sandoz er nydelig, stein acidfolk som vandrer over utbombede tysk landskap, som søker å fri seg fra fortidens tyske synder.

En perfekt avslutning på et nesten perfekt album.

Rating: 9,5/10