Archers Of Loaf – White Trash Heroes (Alias Records cd, 1998)

1) Fashion Bleeds; 2) Dead Red Eyes; 3) I.N.S.; 4) Perfect Time; 5) Slick Tricks And Bright Lights; 6) One Slight Wrong Move; 7) Banging On A Dead Drum; 8) Smokers In Love; 9) After The Last Laugh; 10) White Trash Heroes.

Det er en fortapt, avslepen skjønnhet som ringer inn Archers Of Loafs siste studioalbum White Trash Heroes. En stemning av et band på avgrunnens rand, med like doser frustrasjoner og kreativt trykk, hvor disse motsetningene går opp i en høyere enhet, som ender opp i et album som rager høyt over forgjengeren All The Nations Airport og som med rette kan ta sin plass ved siden av Icky Mettle og Vee Vee.

Archers Of Loaf hadde spilte mange konserter etter utgivelsen av All The Nations Airports, og var forsynt av turnelivet;  en opplevelse at så langt kom vi. Og det uten at det nødvendigvis var slik at gruppa ønsket å bli superstore, de hadde jo gjentatte ganger takket nei til store selskap. Når et band ikke er klare for prime time, er det lett å forstå at det hele over tid kan bli et slit av mellomstore klubber, jobb ved siden av og liten avkastning. De hadde heller ikke noen klare ideer og planer for veien videre, og gruppa var på nippet til å bryte opp. Archers tok likevel sats og spilte inn et siste album.

White Trash Heroes fikk ikke den plassen i solen albumet fortjente når det kom ut i september 1998. Plata ble møtt med skepsis fra mange fans, og kritikerene var heller ikke udelt fornøyd. Om man hadde ønsket seg Icky Mettle part 2 er det lett å forstå at folk var misfornøyd; White Trash Heroes er et brudd med tidligere albums stil og innhold. Men albumet har viste seg å vokse seg stort og sterkt over tid.

White Trash Heoes byr på ti sterke, ganske så originale låter, hvor Archers utvider og snur på paletten sin. Låtene er skarpere i det musikalske uttrykket, gjerne vist gjennom dronende melodilinjer, bruk av synth og en avmålt tekstlig substans av sørgmodighet. Det er ikke hundre mil til forrige Archers Of Loaf album, men det er et brudd, om ikke et akutt ett. Et godt bilde er tittelsporet, hvor bandet gynger i gang på en Kraftwerkslynge av synth, før Bachmann trer inn i teksten og det hele utvikles over syv herlige minutter. Slik skulle det altså være at Archers Of Loaf avsluttet sitt siste studioalbum med sitt største øyeblikk siden Web In Front, åpningsporet på debutalbumet, Ringen var sluttet. Ellers er det en trøtt, resignert nesten industriell/sludge-metodisk tilnærming over begivenhetene, som så vidt slipper inn lyset en sjelden gang. Likevel er materialet så melodiøst at det treffer og fester seg sakte, men sikkert.

Gruppa turnerte med White Trash Heroes, og gikk i oppløsning etter dette. Dette skulle komme et livealbum i 2000, og jammen om det ikke kom et livealbum også i 2015, etter en gjenforeningsturne.

Eric Bachmann gikk videre med bandet Crooked Fingers, som skulle slippe seks album mellom 2000 og 2011. Han har også gitt ut flere soloalbum.

Rating: 7,5/10