Alice Cooper – School´s Out (Warner LP, 1972)

1) School’s Out; 2) Luney Tune; 3) Gutter Cat Vs The Jets; 4) Street Fight; 5) Blue Turk; 6) My Stars; 7) Public Animal #9; 8) Alma Mater; 9) Grande Finale.

I juni 1972 var det klart for Alice Coopers femte album, og det kun drøye syv måneder etter kraftpakka Killer. Schools Out skulle ble en stor kommersiell suksess. Albumet nådde helt opp til 2 plass på albumlistene i USA. Schools´s Out ble utgitt på singel og nådde 7 plass på singellistene. Tittelsporet er vel også Alice Coopers aller mest kjente og ikoniske låt, og er å høre på klassisk rockradio den dag i dag – som den har vært det siden den ble utgitt i 1972.

Tittelsporet er en skamløs, populistisk hyllest til skoleslutt, sommer og alt det ulovlige slynglene skal bedrive. En solid fingeren til alt av autoriteter, utført med en kvisete naivitet og entusiasme som hører de tidlige tenårene til. Her servert av en Alice Copper som allerede er ti år for gammel til et slikt budskap. Det hindrer imidlertid ikke at det den er ubegripelig fengende og alltid gøy å høre, der den velter frem på et klassisk riff, med en gneldrende Alice og et barnekor i refrenget. Jøje meg.

Resten av School´s Out albumet er en mer blandet affære. Også denne plata ble produsert av Bob Ezrin og bandbesetningen var den samme som på de fire foregående albumene. Og medlemmene delte stadig vekk på låtskrivingen. Det er imidlertid mulig å se på Killer som en kulminasjonen av den rene hard-rockperioden til Alice Cooper, for på School´s Out kommer showmusikk og Broadway krypende, selv om det tidvis rockes godt fortsatt. Musikken synes fra nå av å være like mye et oppspill til gruppas beryktede sceneshow. Slik kan man diskutere om showet allerede her var i ferd med å bli viktigere enn musikken, for det er ikke tvil om at image og sceneshow var helt sentrale elementer i etableringen av Alice Cooper som en stor kommersiell kraft. Så er det selvsagt ingenting i veien for å ha et godt øye til hvordan musikken tar seg ut fra scenen, selv om det kan gå utover hvordan musikken høres ut hjemme i din bedriten stue, uten det visuelle til stede.

School´s Out fremstår som er en rockopera i miniatyr, med tematikk hentet fra bandmedlemmenes oppvekst og minner. Det hele kan minne om en slyngelaktig idiot-avandt utgave av West Side Story, uten sammenligning forøvrig.  Resultatet er interessant nok, og et fint tidsbilde fra amerikas suburbia ca 1972, men de musikalske løsningene er ikke alltid like tilfredsstillende og varige.

På Gutter Cats Vs The Jets/Street Fight fungerer det sånn passe, det hele blir etterhvert litt corny, musikaltøntig. Ikke så veldig tøft og litt fattigmanns teaterrock når du ikke ser liveshowet. Det samme gjelder Blue Turk, med et kjedelig jazz arrangement, som sender tankene til en middels amatørrevy et sted på landet. Den avsluttende Grande Finale er greiere, med sitt storbandarrangement over en ok groove.

De resterende låtene er imidlertid Alice Cooper rock av godt merke. Både Looney Tune, My Stars, Public Enemy #9 og Alma Mater holder god klasse. Og selvsagt tittelsporet.

Litt ujevnt her altså, men gruppa skal ha for forsøket, og da ender vi under tvil på:

Rating: 7/10