Aphex Twin – Drukqs (Warp 2c, 2001)

1) Jynweythek; 2) Vordhosbn; 3) Kladfvgbung Micshk; 4) Omgyjya-Switch; 5) Strotha Tynhe; 6) Gwely Mernans; 7) Bbydhy­on­chord; 8) Cock/Ver-10; 9) Avril 14th; 10) Mt Saint Michel + Saint Michaels Mount; 11) Gwarek 2; 12) Orban Eq Trx 4; 13) Aussois; 14) Hy A Scullyas Lyf A Dhagrow; 15) Kesson Dalef; 16) Cymru Beats; 17) Btoum-Roumada; 18) Lornaderek; 19) QKthr; 20) Meltphace 6; 21) Bit 4; 22) Prep Gwarlek 36; 23) Father; 24) Taking Control; 25) Petiatil Cx Htdui; 26) Ruglen Holon; 27) Afx 237 V.7; 28) Ziggomatic; 29) Beskhu3epnm; 30) Nanou 2

Aphex Twin fulgte opp Richard D. James album med flere singler og eper, hvor særlig 1997s Come To Daddy fikk stor oppmerksomhet. På siste halvdel av nittitallet fikk han en nærmest mytisk status, både som en finurlig type og elektronika-trollmann, som egenhendig utviklet og drev hele elektronikasjangeren fremover. Mannen var eksentrisk og kryptisk i intervjuer, noe som selvfølgelig var uimotståelig for musikkjournalister som var like mye fans som de var uavhengige skribenter. Han truet flere ganger med å trekke seg tilbake og legge opp med musikk, og var lite åpen om hva han egentlig bedrev der ute i Cornwall.

Da han omsider dukket opp med et nytt album i 2001, var spenningen sor. Hva hadde trollmannen på lur? Så skulle det vise seg at også han var menneskelig, og at alt han leverte ikke var eksepsjonelt og nyskapende. Drukqs opplevdes mer som en oppsummering av Aphex Twin så langt enn et nytt sprang ut i det fremmede, slik de foregående fire albumene hadde vært.

Drukqs var en voldsom dose ny musikk, nesten 100 minutter fordelt på 2 cder. Cdene inneholder elementer fra alle hans tidligere utgivelser. Her finnes både ambiente spor, tunge og harde rytmeøvelser og soniske eksperimenter ala Selected Ambient Works II. Selv om albumet var en liten skuffelse når det kom, betyr det ikke at det ikke er stor musikk å finne på Drukqs. Det er bare litt vanskeligere å få øre for den ved de første lyttingene, og det er i tillegg flere spor her som ikke bringer noe nytt til Apehx Twin-bordet.

Den største fornyelsen på Drukqs finnes i sporene som benytter datamaskinstyrt piano. Her søker Aphex Twin mot John Cage og særlig Eric Satie, med enkle, nesten tilforlatelig stubber av melodi og stemning. Samtidig trekker disse sporene tilbake til hans to første album, både den duse, rytmiske ambiensen på Selected Ambient Works 85-92 og den tyngre, rytmeløse Selected Ambient Works II. Selv om det var en fornyelse med det rene pianospillet, var det samtidig mye likt de stemningene og elementene han hadde benyttet på de foregående albumene. Dermed ble de mer av en forlengelse og rensing av tidligere ambiente tanker, en renere og mer nær opplevelse av ro.

De tyngre, rytmiske sporene på Drukqs bygger videre på det Aphex twin bedrev på I Care Because You Do, Richard D. James Album og særlig Come To Daddy. Uttrykket domineres av harde, overveldende eksplosjoner av rytmisk hysteri, ofte basert på sjablongmessige drill´n´bass løsninger. Disse kombineres så med lag på lag av rytmer som flyr motsatt vei, som en fyllesyk, kontrapunktisk løsning. Det er få av disse sporene som virkelig skiller seg ut, og denne delen av Drukqs bruker lang tid på å feste seg. Drukqs gir noen ganger følelsen av at Aphex Twin holder litt igjen, enten det skyldes manglende inspirasjon, evner eller hva vet jeg. Ryktene gikk om at Drukqs var et lite takk for meg til Warp, dette var siste utgivelse på labelen før han skulle utgi på sin egen label. Det er mulig han rett og slett samlet opp det han hadde liggende her og der, og ga det ut for å bli ferdig med plateselskapet.

Uansett hvorfor Drukqs ble som den ble så er den for lang. Her hadde det vært mulig å kutte ned til en´ sprengfull cd. Det hadde gitt godbitene bedre anledning til å skinne, og skapt en mindre overveldende helhet. Så er det likevel så mye å like her at det ikke er mulig å være for negativ. Drukqs inneholder mye nydelig elektronika som alle som har en viss interesse for moderne populærmusikk bør høre. For Aphex Twin fans er den et selvfølgelig valg, selv om den ikke når helt opp til forgjengerne.

Rating: 7,5/10