Amon Düül II: Carnival In Babylon (United Artist LP, 1972)

1) C.I.D. In Uruk; 2) All The Years Round; 3) Shimmering Sand; 4) Kronwinkl; 5) Tables Are Turned; 6) Hawknose Harlequin

Mot slutten av 1971 satte gruppa i gang innspillingen av det som skulle bli Amon Duul IIs fjerde album, Carnival In Babylon. Plata ble spilt inn i Bavaria Studio, også denne gangen med Olaf Kubler som produsent. Omslaget var som vanlig laget av F.U. Rogner, som nok en gang pakket musikken inn et kolasje av fotografier; både amatørmessig og inspirert samtidig. Omslagene til Amon Duul II var en markør av gruppas uttrykk; originalt og mytiskt.

Kjernebesetningen var den samme som under innspillingen av Tanz Der Lemminge, med unttak av at gruppa igjen hadde  to trommeslagere etter at Daniel Fichelscher utfylte Peter Leopold. Gruppa hadde nok en gang planer om å utgi et dobbelt album. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Etter sigende var det betydelige gnisninger internt under innspillingene, og man sa seg lett utmattet fornøyd før kranglene knuste Amon Duul II. Carneval In Babylon ble dermed utgitt som et enkeltalbum i 1972.

Carnival In Babylon ble et mer sangbasert album enn de tre foregående monstrene gruppa hadde sluppet i perioden 1969 til 1971. Albumet har låter med faste strukturer, og improvisasjon er begrenset til deler av Hawknose Harlequin. Carneval In Babylon viser frem mer av en hippievibb, med inspirasjon fra folkrock og westcoast psychedelia. Særlig skinner inspirasjonen fra Jefferson Airplane gjennom på store deler av plata. Dermed er det naturlig nok også bedre plass til Renate Knaups vokal enn tidligere. Knaup synger de fine folk-krautlåtene All The Years Round og Tables Are Turned, skrevet av henholdsvis Weinzierl sammen med Knaup og av Karrer. Også på dette albumet delte Karrer og Weinzierl på låtskrivingen og fremstod stadig som gruppas musikalske kraftsentre. Det er lite riffing og proto-hardrock å finne på dette albumet. Det er rikelig med elektriske gitarer, men disses kombineres smakfullt og mildt med piano, fiolin, akustiske gitarer og nesten polyrytmisk perkusjonsarbeid fra Leopold og Fichelscher.

Selv om Carnival In Babylon er låtbasert og mindre utglidende, er det et ambisiøst og interessant album. Amon Duul IIs magi og oppfinnsomhet er på mange vis fortsatt inntakt, selv om rammene sangformatet setter gjør at det hele låter mer konvensjonelt. Og dermed litt skuffende ved første lytt. Ved gjentatt lytting blir imidlertid Carneval In Babylon en kjær venn, og det er ingen av de seks sporene på plata som er mindre enn gode. På den avsluttende, ti minutter lange Hawknose Harlequin får vi bevis på at improvkraften var i behold; de strekker seg godt ut. Og jammen om ikke de siste to minuttene jammes ut på bassriffet til den gamle slager Duke Of Earl! Da trekkes selvsagt trådene til de japanske mystikerne Les Rallisez Denudes, som bygde sitt psychmonster The Last Time på samme riffet. Denudes må ha hørt Carnival In Babylon.

Også åpningsporet C.I.D. In Uruk utmerker seg, med flott ensemble spill og fint vokalarrangement. Den glir så fint over i nevnte All The Years ‘Round, en sval, herlig ballade. Den stutte Kronwinkl 12 vender forsiktig mot Yeti-land, men bare litt; riff og gitararbeid er pakket inn i folkfeeling og Renates sedvanlige høytsvevende og så vidt ute av synk vokal, her sammen med Weinzierls sterkt aksentpregede tyske engelskuttale.

Carnivall In Babylon står igjen som et folkrockinspirert og godt låtbasert album.

Rating: 7,5/10