Aphex Twin – Syro ( Warp 2LP, 2014)

1) Minipops 67 (Source Field mix); 2) XMAS_EVET10 (Thanaton3 mix); 3) Produk 29; 4) 4 Bit 9d Api+e+6; 5) 180db_; 6) CIRCLONT6A (Syrobonkus mix); 7) Fz Pseudotimestretch+e+3; 8) CIRCLONT14 (Shrymoming mix); 9) Syro U473t8+e (Piezoluminescence mix); 10) PAPAT4 (Pineal mix); 11) S950tx16wasr10 (Earth Portal mix); 12) Aisatsana

Etter utgivelsene Druqks i 2001, remiks-samlingen 26 Mixes For Cash og Analord serien i 2005 (delvis utgitt under tittelen Chosen Lords i 2006), skulle det gå hele åtte år før det forelå nytt material fra Apehx Twin, og en pause fra forrige ordinære album Druqs på hele tretten år. I perioden etter utgivelsen av Analords var det lite annet enn DJ-set å spore fra Richard D. James. Han flyttet ut på landsbygda i Skottland og bygde et nytt studio der. James uttalte i 2010 at han hadde seks album ferdig innspilt, som delvis baserte seg på gamle innspillinger og delvis var helt ny musikk. Året etter uttalte han at han da hadde 10 eller 11 album i boks og ytterligere materiale på gang.

Utover på det tidlige 2010-tallet begynte han å røre på seg igjen, med enkelte konserter og opptredener. Det skulle likevel bli 2014 før et nytt album materialiserte seg, etter en rekke markedsføringsstunts i forkant, blant annet linker til det dype nettet med angivelse av tittel og låttitler. 16 august 2014 fløy også Aphex Twin logoen med et grønt blinkende lys og «2014» over London.

Det hele kulminerte med utgivelsen av Syro i september 2014. Plata ble utgitt på Warp Records og kritikere flest gitt bananas over det nye albumet. Jeg husker godt min egen entusiasme og glede over Syro, og hyllet plata som et nytt grenseløst mesterverk fra Aphex Twin. Ved gjennomlytting av hele Richard D. James katalogen i 2017, i forbindelse med anmeldelse av platene hans, må jeg dog vedgå at noe av glansen fra Syro har bleknet.

Syro er resultatet av innspillinger som Aphex Twin gjorde over en lengre periode, i sitt nye studio i Skottland. Musikalsk sett tråkkes det ikke opp nye stier. På Syro finner vi en Aphex Twin som oppsummerer sitt virke, og dermed på mange vis den elektroniske populærmusikkens utvikling i perioden fra 1990. Samtidig er Syro uvanlig vennlig og imøtekommende til Aphex Twin å være. Albumet er preget av milde, utforskende stemninger av velkomst. Syro dekker mange sjangere innen den elektroniske musikken, fra tekno, house og jungle til ambiente stemninger og noe som nærmer seg Ovals hakkete beats og uregjerlige, istykkerklippede elektronikk. Lydbildet er mer basstungt enn hva vi hadde vendt oss til fra Aphex Twin, og det låter mer glossy og høyteknologisk enn tidligere; det er så godt som ingenting igjen av den analoge DIY opplevelsen Aphex Twin leverte tidligere.

Syro er et gjennomarbeidet og tenkt stykke musikk, hvor mange av Aphex Twins kjennemerker dukker opp; bruddstykker av samtaler, lag på lag av teksturer og vindskeiv rytmikk. James er grundig og utforskende, og etter sigende benyttet han mer enn 130 forskjellige typer utstyr på innspillingene, alt fra synther, samplere, til vokodere, trommemaskiner og alt mulig og umulig du (ikke) kan forstille deg. Samtidig er det en ro over albumet, en melankolsk smått distansert stemning av kjølig teknikk – langt unna den mest kaotiske og elleville rytmikken Aphew Twin dyrket på I Care Because You Do og deler av Druqks.

Mangelen på fornyelse er dog ikke plagsom, Aphex Twin er en mester i virkemiddelbruk og har et unikt øre for melodi og varige stemninger. Han har fortsatt sitt eget univers, selv om han på Syro ikke er den suverene nyskaperen som alene drar hele electronicaverdenen videre etter hårene.

Er du villig til å akseptere overnevnte faktum vil du finne en varig venn i Syro, uten at de musikalske barrierene stormes som på nittitallet. Syro er et bedre album enn forgjengeren Druqks og karakteren blir under tvil en

Rating: 8/10