Aphex Twin – Computer Controlled Acoustic Instruments pt2 (Warp 12” EP, 2015)

1) diskhat ALL prepared1mixed 13; 2) snar2; 3) diskhat1; 4) piano un1 arpej; 5) DISKPREPT4; 6) hat 2b 2012b; 7) disk aud1_12; 8) 0035 1-Audio; 9) disk prep calrec2 barn dance [slo]; 10) DISKPREPT1; 11) diskhat2; 12) piano un10 it happened; 13) hat5c 0001 rec-4

I den grad Syro ga inntrykk av en Aphex Twin som lente seg tilbake og rendyrket alt han kunne fra før, fremstod EPen Computer Controlled Acoustic Instruments pt2 som en overraskelse. Her var Aphex Twin definitivt tilbake på roteloftet, med «the mad professor» frakken godt kneppet. Ingen har vel sett snurten av Computer Controlled Acoustic Instruments pt1, men James har uttalt at pt2 er en oppfølger og lillebror til Druqs, dobbeltcden Aphex Twin ga ut i 2001. Den koblingen fremstår ikke direkte umiddelbar, selv om en viss tilknytning kan anes om man legger godviljen til, særlig i bruken av elektroakustiske virkemidler og da spesielt preparert piano.

Computer Controlled Acoustic Instruments pt2 utforsker et elektroakustisk terreng mellom robotstyrt perkusjon, preparert piano og generell avantgardistisk tilnærming. Her det lite av den syntetiske lag-på-lag electronicaen som ble dyrket på Syro, og EPen fremstår som en unik liten sær plante i Aphex Twin-universet. Plata har en spilletid på en snau halvtime, og musikken deler seg mellom rytmiske øvelser basert på trommer og piano, og enslige pianostykker som står og dirrer i ensomhet. Pianostykkene kan ses på som en forlengelse av Aisatsana, pianoloopen som avsluttet Syrio. Musikken er gjennomgående inviterende, om ikke melodiøs i ordets rene forstand; her skapes lyttervennlige stemninger som bæres fra spor til spor, slik at de tretten sporene danner en snæsen liten helhet. Uttrykket blir organisk, kantete og luftig, samtidig som Aphex Twins lekne rytmikk og typiske strukturer kjennes igjen her og der. Overraskende lyrisk låter det hele også; åpent og vart, på sitt rare vis.

Samtidig er formen(e) som er valgt her godt tilpasset spilletiden; ikke for mye, men samtidig langt nok til at stemninger og muligheter får feste seg. Computer Controlled Acoustic Instruments pt2 er muligens ikke uttømmende i forhold til mulighetene konseptet gir, men dosen er stor nok som den er – i hvert fall her. Så får vi se om formen utforskes videre av Aphex Twin.

Rating: 7/10