The Allman Brothers Band – Idlewild South (Atco/Capricorn LP, 1970)

1) Revival; 2) Don’t Keep Me Wonderin’; 3) Midnight Rider; 4) In Memory Of Elizabeth Reed; 5) Hoochie Coochie Man; 6) Please Call Home; 7) Leave My Blues At Home

Elleve måneder etter debuten var Allman Brothers tilbake med ny plate. Gruppas debutalbum ble ingen salgssuksess, men det hindret ikke Allman Brohers å gyve løs på en omfattende turnevirksomhet. Den intense turneringen gjorde gruppa til en suveren bluesrockmaskin, som etter hvert fikk et rykte som et fantastisk liveband. På det meste gjennomførte gruppa 300 konserter i året.

Idlewild South var kallenavnet på et hus gruppa leide i Vineville Avenue i Macon, hvor de bodde mellom slagene. Da produsent Tom Dowd, som de også hadde ønsket seg som produsent på debutalbumet, fikk høre gruppa øve i Capricorn Studios ville han ha gruppa i studio for å begynne plateinnspilling så fort som mulig. Her hadde han funnet en gjeng som var mer enn klare til å spille inn musikk nærmest på direkten. Innspillingene av Idlewild South begynte i Macon, og ble etter hvert flyttet til Criteria Studios i Miami. Innspillingene ble foretatt over en periode på fem måneder, der gruppa stakk innom studio mellom turneøktene rundt omkring i USA. I tillegg var Duane Allman etterspurt som sessionmusiker, og var stadig på farten til et studio et eller annet sted  i landet.

At musikken spilt inn over en lengre periode preger ikke resultatet. Det låter organisk, samspilt og velspilt, med en energi og oppfinnsomhet som løfter musikken ut av den tradisjonsbundne musikkens rammer. Idlewild South er en levende, svevende og drøyt kul miks av amerikansk musikk, spilt av en helt sjelden gruppe unge musikere. Mesteparten av plata ble spilt inn live i studio, med hele gruppa i samspill. På den måten beholdt de det uttrykket de hadde utviklet live, og det ga musikken ekstraordinært liv.

Idlewild South er en naturlig oppfølger til debutalbumet, hvor det musikalske uttrykket videreutvikles og det låter en smule mer sofistikert. Idlewild South mangler litt av råskapen  debuten har, men dette kompenseres av samspillet mellom musikerne, som har tatt nye steg siden sist. Slik sett blir Idlewild South og The Allman Brothers Band brødre i ånden; og spør ikke om hvem av de to jeg foretrekker. Begge er umistelige rockalbum.

På debutalbumet stod Gregg Allmann for låtskrivingen, med unntak av to coverversjoner. På Idlewild South står også gruppas andre store låtskriver frem for første gang; Dickey Betts komponerte to låter, hvorav In Memory Of Elizabeth Reed skulle bli stående som en av de definitive Allman Brothers låtene. Historien om Elizabeth Reed kan du lese om andre steder, her skal det kun nevnes at damen var kjæreste med Boz Scaggs og historien om henne forsøksvis ble kamuflert ved henvisninger til en gravsten i Macon. Merkelige greier. Uansett er låten en klassiker, en vakker instrumental med den flytende, svevende følelsen det beste av Dickie Betts materiale innehar. Betts var mer av en countrymann enn bluesmannen Gregg Allman. Kontrastene mellom brødrene Allman og Betts skapte mye av magien i de tidlige Allman Brothers innspillingene. Betts andre bidrag, Revival, er mer av en oppstemt rocklåt med Crosby, Stills & Nash anslag og sedvanlig sterk sang av Gregg Allman; fengende, klassisk rock av beste merke.

Gregg Allman skrev fire låter til Idlewild South, hvorav Midnight Rider er den mest kjente. En lettbeint melodi og et delvis akustisk arrangement gir denne et stenk av country; en fantastisk låt. Midninght Rider ble en hit for flere andre artister etter hvert. Gregg Allman spilte også i sangen til sitt første soloalbum i 1973, og fikk en pen singelhit med den da, med 20 plass på singelistene i USA. Ellers er Please Call Home en aldeles overjordisk ballade, drevet frem av Gregg bak pianoet – og for en sanger!

Bluesen er selvsagt også på plass, i Greggs originallåter Leave My Blues Alone og Don’t Keep Me Wonderin´, samt i versjonen av Muddy Waters Hoochie Coochie Man. Allman Brothers gjør på ingen måte skam på Waters klassiker.

Det blir ofte påstått at Allman Brothers først og fremst var et liveband. Det skal ikke underslås at deres aller beste plate er et livealbum, men det står ikke i veien for at gruppa også lagde noen formidable studioplater.

Idlewild South solgte bedre enn forgjengeren, og nådde 38. plass på albumlistene i USA. Mye takket være gruppas intense turnering og rykte som liveband. I tillegg var nok Idlewild Souths bredere musikalske palett, hvor blues, soul, country og jazzimprovisasjoner gikk opp i en høyere enhet, med på å øke interessen blant publikum.

Rating: 9/10