Amon Duul II – Hi Jack (Nova LP, 1974)

1) I Can’t Wait (pt. 1 + pt. 2) / Mirror; 2) Traveller; 3) You’re Not Alone; 4) Explode Like A Star; 5) Da Guadeloop; 6) Lonely Woman; 7) Liquid Whisper; 8) Archy The Robot

I oktober 1974 ga Amon Duul II sitt første album på Teldecs datterlabel Nova, og den nye platekontrakten bidro til at Karrer og Weinzierl fikk lokket tidligere medlemmer tilbake i folden. Dermed ble det en tilnærmet orginalbesetning som spilte inn Hi Jack. Gruppa besto da av Karrer, Weinzierl, Renate Knaup, Falk Rogner, Peter Leopold og Lothar Meid. Meid, som var tilbake etter gjestespillet i Achtzehn Karat Gold, spilte en viktig rolle på Hi Jack.

Tittelen på albumet er et forsøk på humor og dobbelt bunn. Den refererer til det store antall flykapringer som ble gjennomført på denne tiden, og til Meid, hvis klengenavn var Jack. Tysk humor?

Hi Jack er produsert av Jurgen Korduletsch (aka Wild Willy), og det var første gang gruppa benyttet andre enn manager Olaf Kubler til å produsere. Korduletsch var ikke et dårlig valg, han ga Hi Jack et fint, åpent lydbilde – med plass til strykere, blåsere og keyboards. Det kler musikken. Dette var det første av fem album Korduletsxh skulle produsere for gruppa, han var ikke like heldig med alle de øvrige fire, for å si det pent.

Tilbake til Lothar Meid og hans bidrag. Meid skrev og sang både den ti minutter lange åpneren I Can´t Wait (Part 1+2) og sporet som avslutter side en, den fine Your´re Not Alone. Meid hadde en snakkesyngende, sløy vokal som passet disse låtene perfekt; en innrøkt vandring over hippie sjargong. I Can´t Wait danser inn på en elektronisk behandlet trommefigur, før Lucy In The Sky With Diamonds smyger seg inn, mens et cellostikk holder det hele sammen. Og Meids stemme da! Senere vikler I Can´t Wait seg inn og ut over kontrollerte psykedeliske virkemidler (rumlende bass, keyboards, synth), før det rockes ut over et blåserarrangement. Slik blir denne et høydepunkt på nok et fint Amon Duul II album. Meids andre bidrag, den empatiske og varme You´re Not Alone er et av de mest melodisterke øyeblikkene i gruppas karriere. Et vakkert stykke folkinspirert pop, med oppfinnsomt arrangement av trumpet, gitarer, strykere og keyboards. Og låten får tid; syv minutter til å fange og feste seg. Og det gjør den.

John Weinzierls skrev Mirrors, som Rentae Kanup synger. En nesten streit poplåt, nok en gang med et fint arrangement; fløyte og synth gjør susen her. Mindre vellykket var Weinzierls andre bidrag, den litt trøtte Traveller. Her blir Amon Duul II vel alminnelige og midt i veien. Det samme gjelder en meningsløs versjon og omskrivning av Ornette Colemans Lonely Woman, som ender opp som meningsløs loungepop. Karrer var heller ikke heldig med Archy The Robot, som fikk et dustete marsjband-arrangement som ikke kledde hverken musikken eller gruppa. Bedre da er Explode Like A Star, uten at verden rockes i filler av denne heller. Men Star er en ok opptempo poprocker, som reddes av Knaups vokal.

Da gjenstår det å nevne den kule Da Guadeloop, ren blaxplotation funk. Funk spilte av tyskere uten hofter er jo gøy, og gruppa klarer faktisk å få det til å gynge bra, uten at det direkte svinger. Men med sitt liksomgyng og diskoide strykerarrangement funker den. Selv om den jevne Duul fan må ha fått utslett av denne i 1974.

Hi Jack var nok et steg bort fra det psykedeliske krautlandskapet for Amon Duul II, og gruppa fremstod her som et tilnærmet strait rockband. Det er forsåvidt ingenting i veien med det, så lenge låtmaterialet stort sett fungerer og arrangement og spill er av god klasse.

Rating: 7/10