Polygon Window – Surfing On Sine Waves (Warp cd, 1993)

1) Polygon Window; 2) Audax Powder; 3) Quoth; 4) If It Really Is Me; 5) Supremacy; 6) UT1 – dot; 7) (untitled); 8) Quixote; 9) Quino – phec

Polygon Window er et av mange aliaser Richard D. James har benyttet gjennom karrieren sin. De fleste utgivelsene hans er riktignok utgitt som Aphex Twin, men en rekke små og store prosjekter er prisgitt en obskur tilværelse under navn som ble benyttet en eller noen få ganger, enten til ep-utgivelser, singler eller enkeltspor. Noen få aliaser er blitt begunstiget med hele album, og et av disse er Polygon Window.

Surfing On Sine Waves ble utgitt som en del av Warps Artifical Intelligence serie, en serie med album sluppet i perioden 1992 til 1994. Her fikk noen av kremartistene innen elektronisk musikk på tidlig nittitall vist seg frem med hvert sitt album. Autechre, Black Dog Production, F.U.S.E., B12, Speedy J og Polygon Window fikk alle egne album i serien. I tillegg var en haug artister å finne på to komplementerende samleplater som ble utgitt i serien.

Med utgivelse i 1993 legger Surfing On Sine Waves seg ganske tidlig i Richard James sin diskografi, rett etter Selected Ambient Works 1985 – 1992. Selected I er da også det albumet Surfing On Sine Waves har mest til felles med rent musikalsk, selv om det også er forskjeller. Surfing On Sine Waves er et tidstypisk elektronisk album ca 1993, som benyttet relativt enkle virkemidler og hadde tyngre fokus på dansegulvet enn James  andre utgivelser fra samme tidsperiode. Selv om det rytmiske hadde en stor plass på Selected Ambient Works 1985-92, var det der stort sett pakket inn i en luftig og sval ambient elektronisk tåke, som gjorde albumet mer egnet til lytting enn til dansegulvet. På Surfing On Sine Waves er det monotont rytmiske mest fremtredende, og musikken mangler noe av James unike signatur. Albumet er spartansk elektronisk og tidvis helt fritt for lagene av tekstur som preger mye av James materiale. Dermed blir uttrykket mer generisk, uten at det hindrer at Surfing On Sine Waves er et ganske godt album. For James evner alltid å gjøre mye ut av enkle virkemidler, og han skapte her et livat, bitvis hektisk og bitvis vakkert stykke tekno går mot elektronika, som hører hjemme i alle elektronikainteressertes samling.

Plata er spilt inn under samme enkle forhold, antagligvis hjemme hos James – på gutterommet? Sentrale instrumenter er Roland TR-606 trommemaskin, Roland TB-303 og synthen Yamaha DX100, blant mye annet tidlig elektronisk godteri. Innspillingssted og instrumentpark betyr selvsagt mye for resultatet, men mest avgjørende er selvsagt James evne til å lage varige melodiøse løp, og krydre disse med detaljer, som gjør at interessen stort sett holdes hele veien. Mitt favorittspor er den harde, bankende teknoen som utgytes på Quoth; en stiv, dyster reise over et varmt og vondt dansegulv, med voldsomt driv og  effekter som ble kopiert av mange i årene som kom – fem minutters teknobliss, noe av det mest ensporede og hardtslående mannen har laget.

Åpningssporet, som er oppkalt etter gruppenavnet, er et annet høydepunkt. Her ligger uttrykket tett opp til det som ble levert på Selected Ambient Works 1985 – 92, dog med mer direkte rytmikk og trussel i sine lange, sveipende synthtoner. Noe av den samme mørke stemningen finnes i UT1-Dot, med merkelige, behandlede vokalsamples dypt nede i venstre høyttaler.

Rating: 7/10