The Allman Brothers Band – Win, Lose Or Draw (Capricorn LP, 1975)

1) Can’t Lose What You Never Had; 2) Just Another Love Song; 3) Nevertheless; 4) Win, Lose Or Draw; 5) Louisiana Lou And Three Card Monty John; 6) High Falls; 7) Sweet Mama

Da  Allman Brothers slapp sitt sjette album i august 1975, hadde både Dickie Betts og Gregg Allman gitt ut soloalbum, med stor suksess for begge to. Gregg Allman hadde sågår rukket to album, hvorav det andre var et dobbelt livealbum fra en vellykket soloturne. Samtidig var gruppa stadig ute på veien, spilte på store arenaer og tjente mange penger. Samhold og samarbeid hadde imidlertid begynt å knirke i sammenføyningene, og Win, Lose Or Draw skulle bli det siste studioalbumet til det som regnes som den klassiske, første perioden til gruppa. Gregg Allmans famøse jetset-ekteskap med Cher, medlemmenes grenseløse rusforbruk, og ikke minst episoden hvor Gregg Allman tystet på gruppas road og drogleverandør Scott Herring, gjorde at det hele sprakk. Flere av medlemmene lovet høyt og tydelig at de aldri ville spille med Gregg Allman igjen. I tillegg var Gregg Alman irritert på at Betts tok på seg en lederrolle i bandet, som han etter Allmans syn slett ikke hadde rett på.

Før gruppa ramlet fra hverandre rakk de å spille inn i Win, Lose Or Draw, og slippe nok et dobbelt livealbum. Win, Lose Or Draw har blitt stående tilbake som albumet hvor det hele falt sammen kvalitetsmessig for Allman Brothers. Gruppas medlemmer har også uttalt at de ikke var spesielt imponert over resultatet, Det synes jeg er en ufortjent skjebne for denne plata, som absolutt har sine sterke sider, selv om det ikke når helt opp til forgjengeren Brothers And Sisters. At resultatet ble så pass bra som det ble er nesten ikke til å forstå, forutsetningene tatt i betraktning. Gruppas medlemmer var ikke på godfot med hverandre, Gregg Allman spilte inn sin vokal i California, hvor han fløy høyt med Cher, og plata ble tråklet sammen over en lang periode. Temmelig langt fra gruppas vanlige innspillingsprosess, hvor det dynamiske samspillet dominerte også i studio. Produsent Johnny Sandlin har sagt at det er det vanskeligste albumet han har spilt inn.

Plata er skjært over samme musikalske lest som Brothers And Sisters, med en blanding av countryrock, blues, soul og instrumentale improvisasjoner. Det skal innvendes at det hele er en smule mer konformt og generisk denne gangen, med en liten følelse av autopilot på noen spor, men ikke verre enn at resultatet er svingende, funky sørstatsrock.

Så, glemmer man alle historiene om sex, drugs og rabalder, og konsentrerer seg om musikken er det mye å hente på Win, Lose Or Draw. Denne gangen bidro Gregg Allman med to spor og Dickie Betts med tre. I tillegg inneholder plata to coverversjoner, av henholdsvis Muddy Waters Can’t Lose What You Never Had og Billie Joe Shavers Sweet Mama.

Can’t Lose What You Never Had gjorde gruppa med sitt sedvanlig seige, svingende drag og Gregg Allman i bluesform. Flott, og på høyde med tidligere bluescovers gruppa hadde gjort. Og det sier som kjent ikke så lite.

Just Another Love Song er et forsøk fra Betts på å skrive en ny Ramblin’Man. Det lykkes han ikke helt med, det blir noe litt uforløst over det hele, selv om den er en hyggelig nok countryrockballade. Heller ikke Louisana Lou And Three Card Monty John treffer helt planken til Ramblin’ Man, men funker godt nok med suverent pianospill fra Leavell og fin countryrockvibb.

Instrumentalen High Falls er imidlertid innertier, som med sine drøye 14 minutters spilletid var den lengste instrumentalen gruppa hadde spilt inn i studio. High Falls er i terrenget til Les Brers In A Minor; en sval, fusiondynket og vakkert melodiøs vandring, som begynner med en formløs, tilnærmet ambient innledning, før det hele faller deilig rytmisk på plass. Her viser også Chuck Leavell seg frem, med flott jazzy pianospill, som en erstatning til tvillinggitarene til Duane og  Dickie fra tidligere tider. High Falls har fått et magrere rykte enn de andre jammonstrene til Allman Brothers; direkte ufortjent! Et høydepunkt.

Det andre store høydepunktet på Win, Lose Or Draw er tittelsporet; en vakker ballade skrevet og sunget på eminent vis av Gregg Allman. Gregg i tungt countrysoul landskap kan ikke bli feil, her snakker vi om et av Allman Brothers virkelige deep cuts. Verdt prisen på plata alene.

Når i tillegg Allmans Nevertheless gynger godt, og Shavers Sweet Mama trucker fint mot platas slutt, er det bare å konstatere at Win, Lose Or Draw hører med i samlingen til den Allman Brothers interesserte.

Plata nådde femte plass på albumlistene i USA, men momentet til gruppa var i ferd med å forsvinne.

Rating: 7/10