Amon Duul II – Live In Japan (Gammarock cd, 1996)

1) Nada Moonshine Union; 2) Black Pearls Of Wisdom; 3) Dry Your Ears; 4) Castaneda Dream (In Another World); 5) Deutsch Nepal; 6) Kiss Ma Eee; 7) Speed Inside My Shoes; 8) Lilac Lillies; 9) Wolf City; 10) La Paloma; 11) Flowers Of The Orient; 12) Surrounded By The Stars; 13) Archangel Thunderbird; 14) Jam Hai

Etter utgivelsen av Nada Moonshine spilte Amon Duul II konserter i Tyskland, England og Japan. Live In Japan er tatt opp Tokyo 12. april 1996, og albumet ble utgitt samme år.

Besetningen på dette opptaket besto av de gamle traverne Renta Knaup (vokal), Chris Karrer (gitarer, saksofon, fiolin, sang) og Lothar Meid (bass, sang). De hadde med seg Jan Kahlert (vokal, perkusjon), Felice Occhinero (gitar), Michael Ruff (keyboards) og en herre med det fantasifulle navnet Wolf Wolff på trommer. Occhinero var også med på Nada Moonshine.

Det er tydelig at Amon Duul II ønsket å fremstå som en oppdatert og kontemporær gruppe i 1996, med et nytt album i bagasjen og ønske om å spille det nye materialet fra scenen. Hele seks av fjorten spor på Live In Japan er hentet fra Nada Moonshine. Wolf City er representert med tre spor og jammen om de også hentet frem klassikeren Archangel Thundebird fra gruppas aller beste album, Yeti.

Oldies-stempelet skulle altså unngås, men det er ikke til å legge skjul på at Amon Duul II låt slitne denne kvelden i Tokyo. Det spilles forsåvidt greit nok, men det låter baktungt og ofte kjedelig uinspirert. Gruppa slamrer gjennom materialet relativt tro mot originalene, dog med mindre elektronikk på sporene fra Nada Moonshine. Det er forsvinnende lite improvisasjon, og det virker som om gjengen hadde mer enn nok med å dra i gjennom låtene slik de var innøvd. Da blir det stivt og lite gøy rett og slett, selv om det høres ut som om japanerne i salen hadde det fint.

Improvisasjon eller ikke, det største problemet her er uansett vokalinnsatsen. Renate Knaup hadde dessverre lite igjen av sin sterke, skingerende stemme. Hun strever med å holde tonen og låter anstrengt så godt som hele veien. Ikke vet jeg om det skyldes problemer denne kvelden, eller om hun faktisk hadde mistet rekkevidde og tone for godt. Sistnevnte ville vært litt merkelig, hun sang jo helt ok på Nada Moonshine fra året før, selv om det er forskejll på å synge i studio og fra scenen. Karrer og Meid klarer seg litt bedre, men også her er det litt snaut vokalt sett.

Live In Japan ble det siste vi skulle høre av nye innspillinger fra gruppa på mange år. Først i 2010 skjedde det noe igjen.

Rating: 4/10