Amon Duul UK – Hawk Meets Penguin (Illuminated LP, 1981)

1) One Moment’s Anger Is Two Pints of Blood; 2) Meditative Music From The Third O Before the Producers (Part 1); 3) Meditative Music From The Third O Before The Producers (Part 2)

På tampen av 1977 forlot John Weinzierl Amon Dull II. Weinzierl var ingen hvem som helst i Amon Duul II. Han var en av grunnleggerne og den mest sentrale musikeren ved siden av Chris Karrer. Karrer og Weinzierl var hjernene bak gruppas rekke av klassiske album fra første del av syttitallet.

Slik sett var det naturlig for Weinzierl å bruke navnet Amon Duul II når han skulle spille inn ny musikk, dog sikkert til irritasjon for Karrer og resten av gjengen, som fortsatt holdt moderskipet gående. Og ikke minst til forvirring for den jevne krautrockentusiast, hvor det deretter ble tre stykk Amon Duul-konstellasjoner å få grep om. I sannhet ingen liten jobb. Så spilte riktignok  Amon Duul II inn sitt siste album på svært mange år i 1981, og Amon Duul hadde lagt inn årene tidlig på syttitallet. Slik sett fikk Amon Duul UK ha navnet for seg selv gjennom åttitallet. I løpet av tiåret kom det til sammen fire album under UK paraplyen, med skiftende besetning – i god Duul ånd.

På slutten av syttitallet oppholdt Weinzierl seg  mye i Storbritannia, nærmere bestemt i Wales. Her slo han seg sammen med tidligere Amon Dull II bassist Dave Anderson. Anderson hadde vært med i Duul-kretsen fra 1968 til 1970. Deretter spilte han en kort periode i Hawkwind. Weinzierl og Anderson fikk med seg Guy Evans på trommer og Julie Wareing på vokal. Wareing var et ukjent navn, mens Guy Evans hadde en lang og begivenhetsrik karriere bak seg. Han er mest kjent som trommeslager i Van Der Graf Generator, men spilte også på en del av Peter Hammills soloplater og i Generator-side prosjektet The Long Hello.

Sammen spilte disse fire inn albumet Hawk Meets Penguin, med et innhold som i all hovedsak ble improvisert frem i studio. Plata består av to lange stykker musikk, hvorav det ene er delt i to. Mest umiddelbart tilgjengelig er den tolv minutter lange åpningen One Moment’s Anger Is Two Pints Of Blood. Her ble det jammet frem et vakkert stykke musikk, godt forankret i progressiv rock av syttitallet – tenk særlig Canterbury – og med visse konsesjoner til Wienzierls mer utflytende, psykedeliske utskeielser i Amon Duul II. Sangerinnen Julie Wareing nøyde seg med vokalise gjennom hele sporet, og det kler musikken godt at hun ikke forteller hva hun ser. Hun tilfører lys og luft, og bærer musikken, sammen med Wienzierls flotte gitarspill. I tillegg er Evans en formidabel trommeslager, som gir farge til begivenhetene. One Moment må høres av alle med interesse for progrock og krautrock, og er et godt eksempel på at det også så sent i krautrockløpet ble laget formidabel musikk.

Meditative Music From The Third O Before the Producers, Part One og Two er lenger hjemmefra. Her blandes freak-øvelser med tysk resitering og kosmisk utflipping ala Hawkwind når de var lengst ute på en tur. Musikken svømmer rundt i urolig hav, hvor melodi og fremdrift er forsaket for undring i fri luft. Det er slett ikke verst, og gruppa klarer å skape en viss spenning. Det hele utvikler seg etter hvert til et space-ambient lydteppe, som forsøksvis holdes på en smal sti av perkusjon, bass og  smygende synthslynger. Deretter samles troppene avslutningsvis bak en mer bastant rytmikk tilført blåsere, i noe som nærmer seg en jazzgroove.

Rating: 7/10