Arab Strap – The Week Never Starts Round Here (Chemikal Underground cd, 1996)
1) Coming Down; 2) The Clearing; 3) Driving; 4) Gourmet; 5) I Work In A Saloon; 6) Wasting; 7) General Plea To A Girlfriend; 8) The First Big Weekend; 9) Kate Moss; 10) Little Girls; 11) Phone Me Tonight; 12) Blood; 13) Deeper
I den lille byen Falkirk i Skottland fant de to ungedommene Malcolm Middleton og Aidan Moffatt hverandre, i en felles interesse for musikk og livet på puben. Et tekstunivers basert på en skotsk småbyvariant av sex, drugs & rock’n’roll skulle bringe de to ut i den store verden i løpet av i siste halvdel av nittitallet, under gruppenavnet Arab Strap. Malcolm Middleton stod for det aller meste av instrumentbruken i gruppa, i alle fall i studio. Aidan Moffat sang og skrev tekstene. Da de avsluttet samarbeidet i første omgang i 2006, hadde de to gitt ut seks studioalbum og en liveskive, og skaffet seg en posisjon hos både kritikere og publikum i UK.
Musikalsk var de inspirert av postrock, avantfolk og den særere delen av nittitallets popmusikk. Artister som Mogwai, Slint, Palace Brothers og Smog var favoritter. Særlig den lo-fi folkrocken til Smog og Will Oldham satte sitt tydelige preg på Arab Straps første plater.
Tekstmessig etablerte Arab Strap raskt sitt eget univers. Tekstene omhandlet for det meste livet på puben, på fylla, vanskelige forhold, tilfeldig sex, mislykka sex, osv. Om dette ikke var spesielt original tematikk, ble det hele fremført med en særegen skotsk, ungdommelig slackervri, som oste av det kjedsommelige livet i småbyen. Bitvis var tekstene også sjokkerende brutale og tett på vulgære, og kunne svinge fra det sublimt nevrotiske til det rått infantile i løpet av noen tekstlinjer. Moffatts slepne, rustne stemme bygde opp under uttrykket og ga Arab Strap en unik stemme i britisk rockmusikk.
Arab Strap ble signet til den hippe undergrunnslabelen Chemikal Underground i 1995 og fikk raskt stor oppmerksomhet med singelen The First Big Weekend. The First Big Weekend ble en favoritt hos BBCs Steve Lamacq, som spilte den jevnlig på sitt radioprogram. Sangen oppsummerte Arab Straps modus operandi de første årene; trommemaskin og diverse gitarpålegg under en snakkesyngende Moffatt, som tok for seg ukens begivenheter, enten dreide seg om fotball, Simpson på tv, pub besøk eller å løpe etter jentene. The First Big Weekend er et nydelig tidsbilde fra det å være ung på nittitallet, og en låt som har brøytet seg til en plass som noe av det bedre fra Skottland på denne tiden. Låten ble senere også brukt i en reklame for Guinness. Ikke verst. Låten er selvsagt også med på Arab Straps debutalbum The Week Never Starts Round Here, som ble utgitt i november 1996.
The Week Never Starts Round Here bærer preg av to musikere som er på søken etter et eget uttrykk, og som snubler over rett så gode låter, i mellom eksperimenter som ikke er like vellykkede hele veien. Samtidig oppleves albumet som sjeldent fritt; fritt for forventinger, fastlåste rammer og krav til kommersiell suksess; kun to unge menn med et knippe gode ideer, pågangsmot og sitt eget univers.
The Week Never Starts Round Here er mer lovende enn et gjennomgående godt album. Det er ujevnt, både hva gjelder tekst, musikk og produksjon. Slik sett skulle Arab Strap lage bedre album etter hvert. Likevel inneholder debuten nok fine ting til at den er verdt noen runder i spilleren. The First Big Weekend er nevnt, Little Girls har noe av samme draget over seg og The Clearing nærmer seg en postrock via støyrock via Palace Music. Fint!
Kate Moss har rytmefigurer fra Bark Psychosis og Slint (sangen altså, ikke dama), og ender i en original og merkverdig acapella-sekvens. Det lange, tunge avslutningssporet Deeper nærmer seg også postrocken, og har en nydelig tekst hvor protagonisten på 15 blir forført av storesøsteren til sin venninne. Vart og direkte samtidig – Arab Strap på sitt beste.
Rating: 6,5/10